§ 10-28. Verneting for erstatningssøksmål mot flyselskap

Paragrafen sier hvor et erstatningssøksmål mot fraktføreren (flyselskapet) kan reises. Alle søksmål etter kapittelet må gå til en norsk domstol eller til en domstol i en annen stat som har sluttet seg til Montreal-konvensjonen. Innenfor dette kan saksøkeren velge blant flere steder: der fraktføreren bor, der bedriften har hovedsete, der forretningsavdelingen som inngikk avtalen holder til, eller ved reisens bestemmelsessted. Valgfriheten gjør det lettere å finne et sted som passer.

Ved dødsfall eller personskade er det et tillegg. Søksmål kan da også reises i staten der passasjeren hadde fast bopel da ulykken skjedde. Det forutsetter at flyselskapet flyr til eller fra denne staten, enten selv eller gjennom et annet selskap det har forretningsavtale med. I tillegg må selskapet drive virksomhet i den staten fra lokaler som det selv eller avtalepartneren eier eller leier. Slike søksmål må reises ved passasjerens alminnelige verneting (den domstolen der passasjeren hørte hjemme) på ulykkestidspunktet.

Kapittelet har flere bestemmelser som henger tett sammen med vernetinget. Etter § 10-29 faller kravet bort hvis søksmål ikke er reist innen to år. Etter § 10-30 er hver fraktfører i en kjede ansvarlig for den delen av reisen vedkommende utfører, og §§ 10-31 og 10-32 gjelder når en annen fraktfører enn den som inngikk avtalen utfører transporten helt eller delvis. To andre bestemmelser viser hit, § 10-36 med tittelen «Om verneting m.v.» og § 10-38 om ansvarsbegrensninger i fraktavtalen. § 10-26 sier at gods regnes som levert i orden når mottakeren ikke klager, og § 10-27 sier at kravet faller bort om klage ikke kommer i tide, med mindre fraktføreren har handlet svikaktig. Arbeidsgiveransvaret i § 10-25 setter en samlet grense når fraktførerens ansatte blir saksøkt.