§ 3-6. Forbud mot produktplassering i bestemte programmer

Paragrafen sier hvor produktplassering (at et produkt eller en tjeneste er gjort til en del av programinnholdet) ikke er tillatt. Første ledd rammer fire programtyper, blant annet barneprogrammer og nyhets- og aktualitetsprogrammer. Forbudet gjelder både i kringkasting og i audiovisuelle bestillingstjenester (tjenester der seeren selv velger hva som vises).

Andre ledd går lenger for én gruppe. NRK og foretak som er knyttet til NRK kan ikke ha produktplassering i programmer de selv lager eller bestiller. Her spiller det ingen rolle hva slags program det er. Første og andre ledd virker altså ulikt: det første peker ut programtyper, det andre peker ut hvem som har laget eller bestilt programmet.

Kongen kan gi forskrift om produktplassering. Nærmere regler kan altså ligge i forskrift.

§ 3-7 stiller krav til programmer som har produktplassering. Slike programmer skal identifiseres tydelig og nøytralt, produktet skal ikke få en unødig fremtredende rolle, og programmet skal ikke oppfordre direkte til kjøp. Programmer fra tjenestetilbydere under norsk jurisdiksjon kan dessuten ikke ha produktplassering av våpen eller av produkter som særlig interesserer barn.

Andre naboregler i kapittel 3 dekker beslektede emner. § 3-3 forbyr skjult reklame og skjult markedsføring, og § 3-4 krever at sponsing opplyses tydelig. § 3-1 forbyr reklame knyttet til barneprogram, og § 3-2 regulerer hvordan reklame i fjernsyn skilles fra programmene. § 5a-5, om reklame, sponsing og produktplassering på videodelingsplattformer, viser til paragrafen her.

Konstruert eksempel: Et forbrukerprogram i en audiovisuell bestillingstjeneste har produktplassering. Da rammes programmet av forbudet i første ledd. Et program utenfor de fire typene, og som ikke kommer fra NRK, faller i stedet inn under kravene i § 3-7.