§ 3-3. Skjult reklame og skjult markedsføring i fjernsyn

Paragrafen forbyr skjult reklame og andre former for skjult markedsføring i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester (tjenester der seeren selv velger hva som vises). Poenget er at publikum ikke skal villedes om hva som er reklame.

Loven forklarer selv hva skjult markedsføring er. Det dreier seg om at et program, i ord eller bilde, viser fram varer, tjenester eller virksomheten til en produsent eller tjenesteyter. Tre forhold må være til stede. Presentasjonen skjer med vilje, den tjener reklameformål, og publikum kan forledes med hensyn til hva slags presentasjon det er.

Presentasjonen regnes særlig som tilsiktet når det er betalt for den, eller når den som presenterer får en lignende motytelse. Betaling gjør det altså lettere å slå fast at presentasjonen var med vilje.

Tredje ledd legger til et eget forbud mot markedsføring som bruker metoder som påvirker underbevisstheten. Fjerde ledd sier at paragrafen gjelder for radio så langt den passer. Første ledd nevner ellers bare fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Nabobestemmelsene i kapittel 3 utfyller forbudet. § 3-2 krever at reklame i fjernsyn skilles klart fra det ordinære programmet med et eget lyd- og bildesignal. § 3-4 krever at sponsing opplyses tydelig. Produktplassering er forbudt i enkelte programtyper etter § 3-6, og ellers underlagt krav i § 3-7. Etter § 3-7 skal programmer med produktplassering merkes tydelig og nøytralt ved start og slutt, og produktet skal ikke få en unødig fremtredende rolle. § 3-1 forbyr reklame i tilknytning til barneprogram, og § 5a-5 om reklame, sponsing og produktplassering på videodelingsplattformer viser til denne paragrafen.

Konstruert eksempel: En tjenesteyter betaler for at varene hans vises i et program, uten at seerne får vite at det er reklame. Da kan presentasjonen være skjult markedsføring, siden den skjer mot betaling og kan villede publikum om hva den er.