§ 2-18. Politiattest for personell som møter barn

Paragrafen gjelder kontroll av bakgrunnen til medieansatte som har jevnlig kontakt med mindreårige. Kringkastere må kreve politiattest, det samme må de som driver audiovisuelle bestillingstjenester, når de tilbyr slikt personell stilling eller kontrakt. Kravet omfatter også ansatte i produksjonsselskaper som lager programmer på bestilling fra en kringkaster eller en bestillingstilbyder. Kravet utløses når stilling eller kontrakt tilbys. Paragrafen sier ingenting om at attesten må fornyes senere. Ordet «regelmessig» betyr at tilfeldig kontakt ikke utløser kravet.

Politiregisterloven § 39 sier hva som anmerkes på en slik attest: at personen er siktet eller tiltalt, har godtatt et forelegg (en bot uten rettssak) eller er dømt for straffebud på en fastsatt liste. Listen omfatter straffebud i både den gamle straffeloven fra 1902 og den nåværende. Forskrifter etter annen lovgivning kan bare kreve flere eller færre straffebud enn listen hvis det foreligger særlige grunner.

Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvordan attesten skal legges frem. Paragrafen står blant en rekke plikter for tilbydere i kapittel 2. Rett foran ligger § 2-17 om anmodninger fra andre EØS-land, og etter kommer § 2-19 om universell utforming av bildeprogrammer og § 2-20 om universell utforming av viktig informasjon. § 2-21 gir Medietilsynet i oppgave å fremme kritisk medieforståelse, og § 2-22 gjelder plikten til å investere i norskspråklige audiovisuelle verk. Klager på Medietilsynets enkeltvedtak etter loven behandles etter § 2-14.

Eksempel: Et produksjonsselskap lager programmer på bestilling fra en kringkaster, og personell der har regelmessig kontakt med mindreårige. Kravet om politiattest gjelder også dem, ikke bare kringkasterens egne ansatte.