§ 2-19. Universell utforming av bildeprogrammer

Paragrafen skal gjøre bildeprogrammer (programmer med levende bilder) tilgjengelige for flere. Tilbydere av fjernsyn og bestillingstjenester må ta i bruk tiltak som teksting og synstolking (en lydbeskrivelse av det som skjer på skjermen). Målet kalles universell utforming: å lage tjenesten slik at flest mulig kan bruke den, også de som ser eller hører dårlig.

Kravet er ikke absolutt. Tiltakene skal være forholdsmessige, det vil si at kravene tilpasses hva som er rimelig å kreve av den enkelte tilbyder. Lovteksten sier ikke hvor langt plikten rekker. Kongen kan avklare dette i forskrift og fastsette både hvordan og i hvilket omfang programmene skal gjøres tilgjengelige.

Andre ledd krever at tilbyderne utarbeider en handlingsplan for å øke den universelle utformingen av programmene. Planen er et eget krav ved siden av tiltakene i første ledd. Loven sier ingenting om hva planen skal inneholde eller hvem som skal godkjenne den.

Paragrafen har en slektning i § 2-20, som gjelder viktig informasjon til allmennheten: den som pålegger fjernsynstilbydere å sende meldinger, skal umiddelbart utforme dem universelt. Der ligger plikten på den som pålegger, her ligger den på tilbyderne. § 2-16 og § 2-18 stiller andre krav til de samme tilbyderne: identifikasjon overfor seerne og politiattest for personell som har kontakt med mindreårige. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i § 10-3 viser til denne paragrafen.

Eksempel: En tilbyder av en bestillingstjeneste har et programbibliotek. Tilbyderen må bruke forholdsmessige tiltak, for eksempel teksting, og lage en handlingsplan for å gjøre mer tilgjengelig over tid. Hvor langt tilbyderen må gå, kan Kongen presisere i forskrift.