§ 10-4. Tvangsmulkt i kringkastingsloven

Kringkastingsloven·LOV-1992-12-04-127

Kort oppsummert

Tvangsmulkt skal få en plikt oppfylt og er ikke en straff for et brudd.
Den kan være løpende eller et engangsbeløp, og løpende mulkt kan starte en uke etter vedtaket.
§ 2-20 er holdt utenfor, og mulkten går til staten.

Lovteksten ordrett

§ 10-4. Tvangsmulkt

For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 2-20, kapittel 3, 4 og 5 A og §§ 6-4, 8-1, 8-2 og 8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt, kan tilsynsmyndigheten ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten enten skal begynne å løpe en uke etter vedtaket om tvangsmulkt, eller fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan tilsynsmyndigheten bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.

Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt og om tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

Kilde: Lovdata — Kringkastingsloven § 10-4

Hva betyr dette?

Tvangsmulkt er et pressmiddel. Målet er ikke å straffe et brudd, men å få en plikt oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som er ansvarlig for oppfyllelsen å betale et beløp hvis plikten ikke følges. Ordningen dekker mesteparten av kapittel 2 og kapitlene 3, 4 og 5 A, i tillegg til noen enkeltparagrafer lenger bak i loven.

Paragraf 2-20 er uttrykkelig holdt utenfor, selv om resten av kapittel 2 er med. Plikten i den paragrafen ligger på den som pålegger fjernsynstilbydere å sende viktige meldinger, ikke på tilbyderne selv. Tvangsmulkt kan altså ikke brukes for å sikre den plikten. Blant reglene som er med, finnes § 8-5, der den som tilbyr fjernsyn mot betaling må gi NRK opplysninger om kunder for kundeforhold fra før 2020, og § 6-4 om NRKs finansiering.

Mulkten kan fastsettes på to måter. En løpende mulkt løper over tid. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at den starter en uke etter vedtaket, eller først fra en frist for å oppfylle plikten som er gått ut uten at plikten er oppfylt. Et engangsbeløp forfaller når en slik frist er utløpt og plikten fortsatt ikke er oppfylt.

Mulkten går til statskassen. Den er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at den kan inndrives direkte uten at det trengs dom først. Kongen kan gi forskrift om vilkårene for tvangsmulkt, om hvor stor den kan være og om renter ved sen betaling.

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (§ 10-3) har delvis samme nedslagsfelt. Gebyr svarer på et brudd som har skjedd, mens tvangsmulkt retter seg mot en plikt som fortsatt ikke er oppfylt. Gebyret dekker ikke kapittel 4 i det hele tatt, og bare to paragrafer i kapittel 5 A; tvangsmulkt dekker begge kapitlene helt. Straff (§ 10-1) er forbeholdt grove eller gjentatte brudd. Advarsel (§ 10-2) og tidsavgrenset reklameforbud eller inndragning av konsesjon (§ 10-5) er de øvrige reaksjonene i kapittelet.

Eksempel: Medietilsynet har krevd at en kringkaster retter seg etter en plikt og satt en frist. Fristen går ut uten at plikten er oppfylt. Da kan Medietilsynet fastsette en løpende mulkt fra fristen, eller et engangsbeløp som forfaller fordi fristen ikke ble holdt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kringkastingsloven →