§ 161. Når kan konkurs åpnes i Norge: hovedinteresser og særkonkurs

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 161. Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold

Gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter skyldnerens samlede formue, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren har sine hovedinteresser her. Med mindre noe annet godtgjøres, anses selskaper og andre upersonlige rettssubjekter for å ha sine hovedinteresser i den registrerte hjemstaten, eller i mangel av slik, den vedtektsbestemte hjemstaten.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der ikke er åpnet insolvensbehandling som nevnt i første ledd, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge (særkonkurs) dersom
  1. lovgivningen i den staten hvor skyldneren har sine hovedinteresser, ikke tillater at det der åpnes insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, eller
  2. det begjæres av en fordringshaver som har sin bopel, sitt sedvanlige oppholdssted eller sitt hjemsted i Norge, eller som har en fordring som utspringer av eller har forbindelse med skyldnerens forretningsvirksomhet i Norge.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der er åpnet insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd i foretaket, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, på begjæring av den utenlandske insolvensforvalteren eller en fordringshaver som nevnt i annet ledd bokstav b åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge.
Har flere tingretter kompetanse etter annet eller tredje ledd, hører behandlingen under tingretten som først mottar begjæring om konkurs. § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 161
Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når norske domstoler kan åpne gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter hele skyldnerens formue, og hva som gjelder for utenlandske foretak som er registrert i Norge. Hovedregelen er at behandlingen kan åpnes her bare hvis skyldneren har hovedinteressene sine i Norge. Hovedinteresser er stedet der tyngdepunktet i virksomheten ligger. For selskaper og lignende regnes hjemstaten i registeret som utgangspunkt, med mindre noe annet godtgjøres. Finnes ingen registrering, regnes hjemstaten etter vedtektene.

Et utenlandsk foretak som er registrert i Norge, men har hovedinteressene i en annen stat, kan få en særkonkurs. Det er en konkurs som bare omfatter formuen i Norge. Tingretten der foretaket har forretningssted kan åpne den hvis det ikke er åpnet insolvensbehandling (oppgjør for insolvente) i hjemstaten, og en av to forutsetninger er oppfylt: Hjemstatens lov tillater ikke slik behandling av hele formuen, eller en fordringshaver med tilknytning til Norge begjærer det. Tilknytningen kan være bosted, oppholdssted eller hjemsted her, eller at kravet springer ut av foretakets virksomhet i Norge.

Er det åpnet insolvensbehandling i hjemstaten, kan tingretten likevel åpne konkurs for formuen i Norge hvis den utenlandske insolvensforvalteren (personen eller organet som forvalter boet der) eller en fordringshaver med slik tilknytning ber om det. Ifølge § 162 gjelder norsk lov for slik konkurs, men behandlingen omfatter bare skyldnerens eiendeler i Norge.

Kan flere tingretter ta saken, er det den første som mottar konkursbegjæringen, som behandler den. Den retten kan også overføre saken til en annen tingrett som samtykker.

Paragrafen åpner fjerde del om grenseoverskridende insolvens. Paragraf 163 sier når utenlandske hovedbehandlinger får virkning i Norge, og § 164 gjelder virkninger for eiendeler her, mens § 162 avklarer hvilke regler som gjelder i særkonkurs.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak