§ 117. Salg av boets eiendeler i konkurs

Paragrafen er hovedregelen for hvordan bostyreren (den som leder konkursboet) gjør boets ting om til penger. Målet er å få mest mulig inn til fordringshaverne (de som har krav mot boet). Bostyreren velger den salgsmåten som ser ut til å gi høyest sum, men må holde seg innenfor det andre lover om næringsvirksomhet tillater. Auksjon er ikke førstevalget. Den bør bare brukes hvis det er grunn til å tro at den gir bedre priser enn et vanlig salg direkte til en kjøper (underhåndsalg).

Selges noe til skyldneren selv eller til noen som står ham nær, gjelder det ekstra åpenhetskrav. Salget skal da først kunngjøres i en avis eller et egnet elektronisk medium, slik at andre får sjansen til å by. Budfristen skal normalt være minst en uke. Kunngjøring kan likevel droppes når særlige forhold gjør den uhensiktsmessig. Hvem som regnes som nærstående, står i dekningsloven § 1-5. Der nevnes blant annet ektefeller og søsken, og også virksomheter som skyldneren eller hans nærstående eier en vesentlig del av eller har stor innflytelse i.

Bostyreren har flere spesialregler ved siden av hovedregelen. Etter § 117a kan overbeheftede eiendeler (eiendeler som er verdt mindre enn gjelden de er pantsatt for) selges slik at heftelsene slettes, blant annet når salget inngår i en overdragelse av virksomheten. Etter § 117b kan bostyreren gi slipp på eiendeler uten økonomisk interesse for boet. Etter § 117c kan en panthaver som samtykker, overta en slik pantsatt eiendel. Er det tvil om boet bør forfølge en rett, kommer § 118 inn. Tredje ledd viser til § 17 annet ledd. Den regelen gjelder ellers gjeldsforhandling og sier at tvangsdekning de første seks månedene krever samtykke fra gjeldsnemnda. I konkurs regnes fristen fra fristdagen.