§ 117c. Overføring av pantsatt eiendel til panthaver i konkurs
- Bostyreren kan overføre en pantsatt eiendel uten økonomisk interesse for boet til en panthaver som samtykker.
- Overføringen skjer til antatt markedsverdi, og ved flere interesserte går eiendelen til panthaveren med dårligst prioritet innenfor verdien.
- Panthaveren overtar risikoen og betaler kostnadene ved overføringen.
- Verdsettelsen påvirker dividenden panthaveren kan kreve for resten av kravet.
§ 117c. Overføring til panthaver
Paragrafen gir en utvei for pantsatte eiendeler som boet ikke har noe å tjene på. I stedet for å selge dem kan bostyreren overføre eiendelen til en panthaver, men bare hvis panthaveren samtykker. Eiendelen regnes over til panthaveren til den verdien pantet antas å ha på det tidspunktet overføringen skjer. Bostyreren fastsetter verdien og kan bygge på hva et salg ville ha gitt. Hvis flere panthavere vil ha eiendelen, går den til panthaveren med dårligst prioritet innenfor den antatte markedsverdien.
Overføringen gjennomføres med en skriftlig erklæring fra bostyreren til panthaveren. Erklæringen må si når overføringen skjer. Fra da av disponerer panthaveren eiendelen og bærer risikoen for den. Kostnader ved overføringen, som offentlige gebyrer og avgifter, tar panthaveren selv. Ordningen ligner på abandonering etter § 117b, men mottakeren er her panthaveren og ikke skyldneren.
Verdsettelsen har regnskapsmessige følger. Den brukes til å beregne hva panthaverne kan kreve i dividende (utbetaling fra boet) og til å avregne i skyldnerens gjeld til panthaveren. Dekningsloven § 8-14 sier at en fordringshaver med pant bare kan kreve dividende for den delen av kravet som ikke dekkes av pantet. Er pantet overført etter § 117c, er det den delen av kravet som overstiger den beregnede verdien ved overføringstidspunktet, som gir rett til dividende. Paragrafen bygger på § 117 om at boet skal få størst mulig utbytte, og hører sammen med § 117a om salg av overbeheftede eiendeler, som er en annen måte å bli kvitt pantsatte eiendeler på.