§ 1-5. Skyldnerens nærstående
- Personlig nærstående er blant annet ektefeller, samboere, forlovede, nære slektninger og søsken.
- En virksomhet regnes som nærstående til en person som eier en vesentlig del av den, får betydelig inntekt fra den, eller har vesentlig innflytelse som leder.
- To virksomheter kan også være nærstående til hverandre, eller begge være nærstående til samme person.
- Definisjonen brukes andre steder i loven der det er avgjørende om noen står skyldneren nær.
§ 1-5. Skyldnerens nærstående
- ektefeller, ugifte samboende, forlovede, slektninger i opp- og nedstigende linje, søsken, de nevnte personers ektefeller og andre som står hverandre personlig særlig nær (personlig nærstående),
- en virksomhet og en person, dersom personen eller noen av vedkommendes personlig nærstående alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, og
- to virksomheter, dersom den ene virksomhet alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av den andre virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, eller dersom begge er nærstående til samme person eller virksomhet.
§ 1-5 definerer hvem som regnes som «nærstående» av skyldneren etter dekningsloven. Definisjonen omfatter to hovedgrupper. Den første er personlig nærstående: ektefeller, samboere, forlovede, nære slektninger som foreldre, besteforeldre og barn, søsken, og andre som står skyldneren særlig nær. Den andre gruppen er nærstående i næringsforhold: en virksomhet regnes som nærstående til en person dersom personen – alene eller sammen med sine personlig nærstående – eier en vesentlig del av virksomheten, mottar en betydelig del av inntektene fra den, eller har vesentlig innflytelse over den som leder. Tilsvarende regnes to virksomheter som nærstående dersom den ene har slik eierandel, inntekt eller innflytelse i den andre, eller begge er nærstående til samme person eller virksomhet.
Definisjonen i § 1-5 brukes andre steder i loven der det har betydning om en disposisjon er gjort til fordel for noen skyldneren står nær. Er kjøperen av en eiendel skyldnerens ektefelle, samboer eller søsken, eller et selskap skyldneren har bestemmende innflytelse i, regnes forholdet som nærstående etter denne paragrafen. Det samme gjelder om mottakeren er et selskap der skyldnerens ektefelle eier en vesentlig andel. Avgrensningen mot «vesentlig del» og «betydelig del» av inntektene er skjønnsmessig og må vurderes konkret for hver virksomhet.
§ 1-5 er en av flere definisjonsbestemmelser i lovens innledende kapittel, sammen med fristdagsreglene i §§ 1-1 til 1-3, som forklarer når fristdagen inntrer ved henholdsvis gjeldsforhandling, konkurs og andre bosituasjoner, definisjonen av åpningstidspunkt i § 1-4, og virkeområdet i § 1-6. Nærstående-begrepet i § 1-5 er ment å brukes gjennomgående i loven der det er relevant hvem som står skyldneren nær, uten at denne paragrafen selv sier noe om hvilke rettsvirkninger det har.