§ 118. Tvil om boet bør forfølge en rett: skiftesamlingen og fordringshavernes adgang til å gå videre

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Er det tvilsomt om boet bør forfølge en rett, avgjør skiftesamlingen.
En fordringshaver som stemte imot at boet lar saken ligge, kan ta den opp innen en frist fra retten.
Fordringshaveren må stille sikkerhet og bære kostnadene, men kan få rimelige kostnader dekket først av det som vinnes.
Reglene gjelder også når det er spørsmål om rettsmidler mot en avgjørelse om boets rett.

Lovteksten ordrett

§ 118. Tvist om omfanget av boets beslagsrett

Dersom bostyreren, eller bostyret hvor det er oppnevnt kreditorutvalg, finner det tvilsomt om boet bør søke å gjøre gjeldende en rett som antas å tilkomme det, skal spørsmålet forelegges skiftesamlingen til avgjørelse.

Beslutter skiftesamlingen at boet ikke skal forfølge sin mulige rett, kan enhver fordringshaver som har stemt mot vedtaket, ta opp saken på boets vegne innen en frist som retten fastsetter, dersom det ikke er inngått forlik mellom boet og vedkommende motpart. Fordringshaveren må i tilfelle påta seg ansvar og stille slik sikkerhet som retten fastsetter for det tap boet måtte bli tilføyd ved at saken blir fremmet.

Fordringshaveren må bære omkostningene ved forfølgingen, men om den fører til at bomassen øker, kan fordringshaveren kreve rimelige omkostninger dekket forlodds av det innvunne beløp.

Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende hvor det er spørsmål om å bruke rettsmidler mot en avgjørelse om boets rett.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 118

Hva betyr dette?

Paragrafen løser en konflikt som kan oppstå når boet kanskje har en rett mot noen, men det er uklart om det lønner seg å gå etter den. Bostyreren, eller bostyret hvis det er kreditorutvalg, skal da ikke avgjøre alene. Spørsmålet legges frem for skiftesamlingen (møtet i boet), som treffer avgjørelsen.

Sier skiftesamlingen nei til å forfølge retten, er ikke saken nødvendigvis over. En fordringshaver som stemte imot vedtaket, kan ta saken opp på boets vegne. Retten setter en frist for dette. Det er ikke mulig hvis boet og motparten allerede har inngått forlik. Fordringshaveren må påta seg ansvaret og stille den sikkerheten retten krever for tapet boet kan få hvis saken føres. Kostnadene bærer fordringshaveren selv. Fører saken til at boet blir større, kan vedkommende kreve rimelige kostnader dekket først av det som vinnes (forlodds). Det samme gjelder når spørsmålet er om man skal bruke rettsmidler, for eksempel anke, mot en avgjørelse om boets rett.

Eksempel: bostyreren er usikker på om boet bør gå til sak mot en tredjeperson. Bostyreren legger saken frem for skiftesamlingen, som stemmer ned søksmål. En fordringshaver som stemte imot vedtaket, kan da føre saken selv på vegne av boet, mot å stille sikkerhet. Blir saken vunnet, får fordringshaveren dekket rimelige kostnader før andre. Paragrafen hører sammen med de andre reglene om bostyrerens beslutninger i boet. Årsredegjørelsen etter § 121 og sluttregnskapet etter § 122 viser senere hvordan boet har forvaltet sine rettigheter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →