§ 5-12. Eldreråd, råd for funksjonshemmede og ungdomsråd i kommunen

Paragrafen gjør tre medvirkningsorganer obligatoriske. Alle kommuner og fylkeskommuner må ha et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd. Ungdomsrådet kan erstattes av en annen ordning som gir ungdom en stemme. Det er kommunestyret eller fylkestinget som peker ut medlemmene, og oppgaven kan ikke overlates til andre. Rådene har ingen makt til å avgjøre saker. De er rådgivere for den politiske ledelsen.

Alderskravene er ulike. I eldrerådet må de fleste medlemmene ha fylt 60 år når valget skjer. Det gjelder altså ikke alle. I ungdomsrådet er kravet det motsatte: ingen skal ha fylt 19 år på valgdagen. Ungdomsrådet velges dessuten for en kortere tid enn andre folkevalgte organer, høyst to år. Ved valg av leder og nestleder i ungdomsrådet kan ethvert medlem kreve at avstemningen foregår skriftlig.

Rådenes viktigste verktøy er retten til å uttale seg. Den gjelder saker som angår gruppen rådet representerer: eldre, personer med funksjonsnedsettelse eller ungdom. Eksempel: kommunestyret skal behandle en sak som rammer ungdom. Ungdomsrådet har da rett til å gi sin vurdering, men kommunestyret avgjør selv hva det gjør med den. Rådene kan også opprette arbeidsutvalg med medlemmer fra eget råd, og de kan når som helst endre eller legge ned slike utvalg.

Nabobestemmelsene i kapittelet viser forskjell i hvor sterk plikten er. Komiteer (§ 5-9) og styrer for institusjoner (§ 5-10) er noe kommunestyret kan opprette hvis det ønsker det. Partssammensatte utvalg (§ 5-11) er derimot påbudt, på samme måte som rådene her. Komiteer etter § 5-9 kan ikke få vedtaksmyndighet, og rådene i denne paragrafen er heller ikke beslutningsorganer. Departementet har hjemmel til å gi forskrift om rådenes oppgaver, organisering og saksbehandling. Reglementskravet i § 5-13 gjelder folkevalgte organer generelt.