§ 3-1. Kommuneinndeling og kommunenavn
- Hver kommune hører til et fylke, og alle fylker unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune.
- Endringer i inndelingen gjøres etter regler som står i lov.
- Kongen vedtar navneendringer for kommuner, og de berørte kommunene skal få uttale seg først.
- Fylkeskommunen har alltid samme navn som fylket.
§ 3-1. Kommuneinndeling og kommunenavn
Paragrafen slår fast hvordan landet er delt opp i kommuner og fylker, og hvem som bestemmer navnene. Hver kommune ligger i et fylke, og hvert fylke har en fylkeskommune, med ett unntak: Oslo. Oslo er altså et fylke uten egen fylkeskommune.
Selve reglene om hvordan inndelingen kan endres, står ikke i denne paragrafen. Den sier bare at endringer må gjøres på lovfestet grunnlag. Kommuner og fylkeskommuner kan altså ikke endre inndelingen på egen hånd. Hva som ligger i lovkravet, er dermed noe man må lete etter utenfor denne paragrafen; paragrafen selv gir ingen framgangsmåte, ingen frister og ingen vilkår.
Navneendringer er regulert særskilt. Kommunen bestemmer ikke selv sitt navn. Fylkeskommunen har alltid samme navn som fylket, så det er ikke noe eget navnevalg der. Eksempel: En kommune ønsker nytt navn. Kommunestyret kan ikke vedta det selv. Kongen avgjør, og de berørte kommunene må få uttale seg først.
Paragrafen står i første del blant de generelle bestemmelsene. § 2-1 sier at Norge er delt inn i kommuner og fylkeskommuner med egen folkevalgt ledelse, og § 1-2 sier at loven gjelder virksomheten deres. Mens denne paragrafen bestemmer navnene, overlater § 3-2 avgjørelsen om våpen og flagg til kommunestyret og fylkestinget. Navnereglene er ett av stedene der staten setter rammene for selvstyret som § 2-1 beskriver; § 2-2 sier at slike rammer ikke bør være strammere enn nødvendig for å ivareta nasjonale mål.