§ 20-2. Administrativt vertskommunesamarbeid

I et administrativt vertskommunesamarbeid avtaler en kommune (samarbeidskommunen) med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal ta seg av oppgaver og treffe vedtak for den. Dette gjelder saker uten prinsipiell betydning. Fylkeskommuner kan lage samme ordning seg imellom. Vanskelige saker der det trengs et politisk veivalg, hører altså ikke hjemme her. Da kan man bruke løsningen i § 20-3 med en felles folkevalgt nemnd.

Delegeringen skjer i to trinn. Kommunestyret eller fylkestinget selv instruerer sin egen kommunedirektør om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen. Myndigheten går dermed mellom administrasjonene, ikke mellom folkevalgte organer.

Folkevalgte organer i vertskommunen kan ikke instruere eller omgjøre vedtak i saker som er delegert på denne måten. Samarbeidskommunen beholder styringen. Den kan gi vertskommunen instruks om hvordan myndigheten skal brukes, men bare i saker som gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere alene. Samarbeidskommunen kan også omgjøre et vedtak vertskommunen har truffet, etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.

Forvaltningsloven § 35 første ledd åpner for å omgjøre et vedtak uten at noen har klaget. Det kan skje når endringen ikke går ut over noen, når parten ikke har fått melding om vedtaket, eller når vedtaket må regnes som ugyldig. Referansen betyr at samarbeidskommunen ikke kan gjøre om vedtak fritt etter eget ønske. Den er bundet av de samme vilkårene som ellers gjelder for omgjøring.

Nabobestemmelsene regulerer resten av samarbeidet. § 20-1 er grunnbestemmelsen om vertskommunesamarbeid. Avtalen mellom deltakerne står i § 20-4. Klagebehandlingen i denne varianten er regulert i § 20-5, og for varianten med felles nemnd i § 20-6.