§ 11-2. Møter i folkevalgte organer

Paragrafen slår fast at folkevalgte organer gjør jobben sin i møter. Både behandling av saker og vedtak skjer der.

Loven sier også når et møte skal holdes. Det skal holdes når organet selv, kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt det, når lederen mener det er nødvendig, eller når en tredel av medlemmene krever det. Den siste muligheten gir et mindretall en reell rett til å få saker på bordet. Eksempel: Om en tredel av medlemmene i et utvalg krever møte, må lederen kalle det inn, selv om lederen selv ikke ser behovet.

Møtene ledes av lederen eller nestlederen i organet. Har begge forfall, velger organet en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Alle medlemmer kan stille spørsmål til lederen, også om temaer som ikke står på sakslisten. Spørsmålsretten gjør at medlemmene kan ta opp aktuelle saker uten å måtte fremme et formelt forslag, slik § 10-9 om forslagsrett åpner for.

Paragrafen er startskuddet for resten av reglene om møter. Hvordan innkalling og saksliste skal lages, står i § 11-3. Møteboken beskrives i § 11-4. Rett for publikum til å være til stede står i § 11-5, og adgangen til å ta opp lyd og bilde står i § 11-6. Kapittelets virkeområde er avgrenset i § 11-1. Foran kapittelet ligger reglene om rådet i kapittel 10, blant annet § 10-8 om styrer og § 10-10 om kontorlokaler for grupper utenfor rådet.