§ 10-7. Når rådet eller rådsmedlemmer må gå av

Paragrafen regulerer hvordan et råd, eller enkeltmedlemmer av det, kan bli tvunget eller velge å gå av i en kommune med parlamentarisk styreform. Den gir kommunestyret og fylkestinget et middel til å skifte ut den politiske ledelsen midt i perioden, og den gir rådet en egen vei ut hvis det selv ønsker å gå.

Et forslag om at rådet eller enkeltmedlemmer skal gå av, må fremmes i et møte i kommunestyret eller fylkestinget. Hovedregelen er at forslaget behandles i det neste møtet. Det gir de folkevalgte tid til å vurdere saken. Kreves det at forslaget skal stemmes over med en gang, må minst to tredeler av de møtende medlemmene si ja til det. Dermed kan et solid flertall raskt få avgjort spørsmålet, mens en mindre gruppe ikke kan presse fram en umiddelbar avstemning.

Vil rådet gå av av eget ønske, må det si fra om det i et møte i kommunestyret eller fylkestinget. Erklæringen kan altså ikke gjøres på annen måte. Rådet som går av, blir sittende til et nytt råd er satt sammen. Kommunen står dermed aldri uten administrativ ledelse i mellomtiden. Eksempel: Etter et vedtak om at rådet skal gå av, fortsetter rådet å lede administrasjonen til det nye rådet er på plass.

Hvordan det nye rådet kommer på plass, avhenger av modellen. I valgmodellen skal nytt råd velges senest i neste møte, jf. § 10-4. I utpekingsmodellen peker ordføreren ut en ny leder som danner rådet, jf. § 10-5. Ansettelser i politiske stillinger etter § 10-6 opphører når rådet eller medlemmet de er knyttet til, går av. Reglene om møteplikt i § 10-3 gjelder så lenge rådet sitter.