§ 3-26. Vederlag når en bruksrett avløses i jordskifte

Paragrafen gjelder oppgjøret når retten løser ut en bruksrett. Etter første ledd skal den som mister retten, som regel få grunn eller en annen bruksrett i stedet. Er det mer hensiktsmessig, kan vederlaget være penger eller andre verdier. Andre ledd setter en nedre grense: vederlaget kan ikke være lavere enn den verdien retten har for innehaveren. Det er altså verdien for innehaveren som teller.

Regelen gjelder to typer avløsing (utkjøp). Etter § 3-11 kan retten omskipe en tidsavgrenset bruksrett, eller en evigvarende bruksrett som ikke ligger til en fast eiendom, og avløse den hvis omskipingen ikke fører fram. Etter § 3-12 kan retten avløse en evigvarende bruksrett som ligger til fast eiendom, og rettigheter til å forby bestemt virksomhet, bruk eller tilstand (negative servitutter), når de hindrer en hensiktsmessig løsning. § 3-11 gjelder ikke tomtefeste eller forpaktning, og heller ikke samenes rett til reindrift.

Et konstruert eksempel med rollene i loven: En bruksrettshaver får retten sin avløst etter § 3-12. Som hovedregel får han grunn eller en ny bruksrett. Får han penger, må det være fordi det er mer hensiktsmessig, og summen kan uansett ikke ligge under det retten var verdt for ham.

Paragrafen er en del av utleggingsreglene som § 3-19 viser til. Nærmeste naboer er § 3-22 om grunn til særskilte formål, § 3-23 om utlegging som kan endre verdi, § 3-24 om leieareal og § 3-25 om utjamning ved standskog. Regler som følger etterpå, handler om andre spørsmål: § 3-27 om hensyn ved pålegg om felles investeringer, § 3-28 om fordeling av kostnader og § 3-29 om ansvar for gjeld.