§ 3-20. Bytte av grunn og bruksrett i jordskifte
- Grunn og bruksrett kan byttes på kryss og tvers mellom partene.
- Kan ikke utleggingen gjøres i natura, kan penger eller andre verdier brukes.
- Penger kan også veie opp for at arealene er ulikt opparbeidet.
- Paragrafen leses sammen med § 3-19 og de nærmeste utleggingsreglene.
§ 3-20. Utlegging av grunn og bruksrett
Paragrafen sier hva slags bytter en jordskifteløsning kan bestå av. Første ledd åpner for at grunn kan byttes mot grunn eller mot bruksrett, og at bruksrett kan byttes mot bruksrett eller mot grunn. Poenget er at en part ikke nødvendigvis må få tilbake samme slags verdi som han gir fra seg. Den som mister en bruksrett, kan få grunn i stedet.
Andre ledd er en reserveløsning. Lar det seg ikke gjøre å legge ut eiendommene eller rettighetene slik første ledd beskriver, kan grunn eller bruksretter byttes mot penger eller andre verdier. Tredje ledd lar retten bruke penger til å veie opp for ulik opparbeidingsgrad (altså at arealene ikke er kommet like langt i utnyttelse).
Paragrafen er en del av rammen i § 3-19, som sier at retten skal legge ut grunn og bruksretter etter §§ 3-20 til 3-26 på en hensiktsmessig måte. Den kan ikke leses alene. Løsningen skal ikke gå lenger enn nødvendig for å rette opp problemene partene har tatt opp (§ 3-16). Den kan ikke stride mot bindende offentlige regler om arealbruk (§ 3-17), og ingen eiendom eller bruksrett skal få større kostnader og ulemper enn nytte (§ 3-18).
Nabo-paragrafene bygger videre på bytteadgangen. § 3-21 gir en egen regel om pengevederlag eller andre verdier når retten har pålagt overføring av anlegg eller bygninger. § 3-22 lar en part kreve grunn til særskilte formål utlagt av sin del. § 3-23 sier at grunn og bruksrett som kan få stor verdiendring, ikke bør skifte eier uten at det trengs for et hensiktsmessig jordskifte. § 3-24 gjelder leietakere og andre med lignende rett: retten skal ordne forholdet mellom dem og eieren hvis det trengs, og ta hensyn til leieforhold i området.