§ 13-1. Når en pensjonsordning opphører
- Foretaket kan selv bestemme at ordningen skal opphøre, etter at styringsgruppen og styret i pensjonskassen har fått saken.
- Vedtak om å avvikle virksomheten fører til at ordningen opphører.
- Ordningen opphører også når foretaket slutter å betale og fondet ikke dekker innskuddene.
- Etter opphør fordeles pensjonskapitalen etter § 13-3.
§ 13-1. Opphør av pensjonsordningen
Paragrafen sier når en pensjonsordning etter loven tar slutt. Foretaket kan selv bestemme at ordningen skal opphøre. Før det bestemmes, må spørsmålet legges fram for styringsgruppen og for styret i pensjonskassen. Kravet gjelder før beslutningen er tatt, ikke etterpå.
Opphør kan også følge automatisk av andre forhold. Ordningen skal opphøre når det er vedtatt å avvikle virksomheten i foretaket. Den skal også opphøre i andre tilfeller der loven selv sier det. Og den skal opphøre hvis foretaket slutter å betale innskudd og innskuddsfondet ikke har midler til å dekke dem.
Regelen i tredje ledd rammer foretak som har sluttet å betale. Så lenge det finnes midler i innskuddsfondet til å dekke innskuddene, opphører ikke ordningen av den grunn. Kravet er dermed todelt: foretaket har sluttet å betale, og det finnes ikke midler i fondet til å dekke innbetalingene. Begge deler må være oppfylt.
Når ordningen har opphørt, avvikles den etter § 13-3. Der fordeles pensjonskapitalen mellom medlemmene etter hva hver har opptjent, og avkastning fram til opphørstidspunktet legges til før fordelingen.
§ 13-2 gjelder når foretaket avvikles fordi virksomheten går over til et annet foretak.
Eksempel: Et foretak vedtar å legge ned hele virksomheten. Da skal pensjonsordningen opphøre uten et eget vedtak om dette, og medlemmenes kapital skal fordeles etter § 13-3.