§ 7. Inndriving av egne pengekrav
Et selskap trenger vanligvis ikke inkassobevilling for å kreve inn sine egne penger. Men § 7 gir regjeringen makt til å endre på dette — og uansett er selskapet alltid bundet av de viktigste reglene om god inkassoskikk og varslingsplikt.
Kongen kan bestemme at §§ 4 og 5 helt eller delvis skal gjelde for fordringshavere som stadig driver inn egne pengekrav av en angitt type. Dette kan bestemmes i forskrift for særskilte grupper fordringshavere, eller ved enkeltvedtak for bestemte fordringshavere. Kongen bestemmer samtidig hvilke av lovens øvrige bestemmelser som skal gjelde for inndrivingen.
Inkassoloven skiller mellom to situasjoner. Den ene er et inkassoselskap som jobber for andre — de krever inn penger på vegne av noen som er skyldt noe. Den andre er et selskap som krever inn sine egne penger direkte — uten å bruke et inkassobyrå.
Første gruppe trenger inkassobevilling. Andre gruppe trenger det ikke som utgangspunkt. En strømleverandør, en tannlege, et treningssenter — de kan sende purringer og kreve inn det du skylder dem uten å søke Finanstilsynet om tillatelse.
Det er der § 7 kommer inn. Paragrafen gir regjeringen mulighet til å si: "Denne typen selskap driver med dette i et slikt omfang at de faktisk bør ha bevilling likevel." Det kan gjøres for hele bransjer gjennom forskrift, eller for ett bestemt selskap gjennom enkeltvedtak.
I praksis er det brukt relativt sjelden. Men mekanismen finnes, og den er viktig å kjenne til.
Hva betyr dette for deg som skylder penger til et selskap?
Her er det viktigste: selv om et selskap ikke trenger bevilling for å drive inn sine egne krav, betyr ikke det at de kan gjøre hva de vil. Loven slår fast at §§ 8 til 13 — reglene om god inkassoskikk, inkassovarsel, betalingsoppfordring og saksbehandling — gjelder for all inndriving, også av egne krav.
Det betyr at strømleverandøren din fremdeles må sende deg et skriftlig inkassovarsel med minst 14 dagers frist før de kan sette i gang inkassotiltak. De kan fremdeles ikke true, presse eller opptre på en måte som er i strid med god inkassoskikk. Du har de samme rettighetene uansett om det er Lindorff (et eksternt inkassobyrå) eller strømleverandøren selv som kontakter deg.
Det selskaper som ikke har bevilling faktisk slipper unna, er de mer tekniske kravene til foretaket som sådan — krav til organisering, sikkerhetsstillelse og tilsyn. Men atferdsreglene gjelder fullt ut.
Hvem gjelder dette i praksis?
Mange hverdagslige kreditorer krever inn egne krav direkte:
Strøm- og energiselskaper sender egne purringer og inkassovarsler. Bredbånd- og mobilselskaper gjør det samme. Tannleger, fysioterapeuter og andre helseaktører kan kreve inn for utestående betalinger. Barnehager og skoler kan ha egne rutiner. Borettslag og sameier driver inn skyldig husleie og fellesutgifter.
Alle disse er i utgangspunktet unntatt fra bevillingskravet — men ikke fra de materielle reglene om hvordan innkrevingen skal foregå.
Marius abonnerer på bredbånd og glemmer to fakturaer. Internettleverandøren sender purring og deretter et inkassovarsel med 14-dagers frist — alt direkte fra sin egen innkrevingsavdeling, uten å bruke et eksternt inkassobyrå. Det er helt lovlig. Men hvis leverandøren ringer Marius fem ganger om dagen, bruker truende språk eller kontakter arbeidsgiveren hans, er det brudd på § 8 om god inkassoskikk — uansett at de ikke trenger bevilling. Marius kan klage på oppførselen til Finanstilsynet eller til Inkassoklagenemnda, akkurat som om det hadde vært et eksternt inkassoselskap.
- Tro at du ikke har rettigheter fordi det ikke er "et skikkelig inkassobyrå" som kontakter deg
- Glemme å sjekke om inkassovarsel er sendt med lovlig frist, selv fra selskaper du har et kundeforhold til
- Unnlate å klage på dårlig oppførsel fordi du tror klagen ikke vil bli tatt på alvor av noen som ikke har bevilling
- Betale uten å sjekke om kravet er rettmessig, fordi brevet ser offisielt ut
Har du fått et krav fra et selskap som driver inn sine egne penger — og noe føles feil — sjekk om de har fulgt reglene i §§ 8 til 11. Fikk du inkassovarsel med 14-dagers frist? Stemmer beløpet? Er fremgangsmåten rimelig?
Er svaret nei på noen av disse, har du grunnlag for å klage. Du kan sende klage til Finanstilsynet på finanstilsynet.no, eller til Inkassoklagenemnda dersom selskapet er tilknyttet en godkjent nemndsordning.
Husk: du skylder ingenting utover det opprinnelige kravet og de kostnadene loven faktisk tillater. Ulovlige gebyrer, urimelig press eller manglende varsler gir deg rett til å avvise tilleggskravene.