§ 29 — Inkassator må stille sikkerhet

§ 29 sier at visse inkassatorer må stille sikkerhet. Sikkerhet betyr her en økonomisk garantiordning. Den skal kunne dekke ansvar inkassatoren får hvis noe går galt.

Regelen gjelder inkassatorer som driver ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. Det betyr profesjonell inkassovirksomhet for andre. Et vanlig inkassobyrå som driver inn krav for kunder, omfattes.

“Ervervsmessig” betyr at virksomheten drives som næring eller for betaling. “Stadig” betyr at det skjer jevnlig, ikke bare én tilfeldig gang. “For andre” betyr at inkassatoren driver inn krav som tilhører en fordringshaver, for eksempel en bank, butikk, strømleverandør eller håndverker.

Sikkerheten gjelder ansvar inkassatoren pådrar seg overfor både fordringshavere og skyldnere. Det er viktig. Loven beskytter ikke bare kunden til inkassobyrået. Den beskytter også deg som blir krevd for penger.

Fordringshaveren kan lide tap hvis inkassatoren håndterer innbetalinger feil, ikke betaler videre penger, gjør saksbehandlingsfeil eller bryter oppdraget. Skyldneren kan lide tap hvis inkassatoren krever ulovlige beløp, håndterer saken grovt feil eller bryter taushetsplikt.

Sikkerheten skal være en økonomisk bakvegg. Hvis inkassatoren pådrar seg ansvar gjennom inkassovirksomheten, kan sikkerheten dekke dette innenfor reglene.

Hvorfor må inkassator stille sikkerhet?

Fordi inkassovirksomhet innebærer makt og penger. Inkassatoren sender krav, mottar betalinger, håndterer personopplysninger og kan bidra til rettslig inndriving. Feil kan få store konsekvenser.

Hvis inkassatoren mottar penger fra skyldnere, må pengene håndteres riktig. Etter § 16 skal innkasserte midler betales videre snarest og holdes adskilt fra egne midler. Hvis inkassatoren likevel roter bort penger eller ikke betaler videre, kan fordringshaveren tape.

Hvis inkassatoren bryter reglene overfor skyldneren, kan skyldneren også bli skadelidende. Det kan handle om økonomisk tap, feilaktige kostnader, uriktig rettslig oppfølging eller andre skader.

Uten sikkerhetsstillelse kunne en skadelidt part stått igjen med et krav mot et inkassoforetak som ikke kan betale. § 29 reduserer den risikoen.

Du kan tenke på det som en ansvarsgaranti. Den gjør at inkassatoren ikke bare kan drive en virksomhet med stor påvirkning på folks økonomi uten økonomisk sikkerhet i ryggen.

Gjelder sikkerheten alle typer inkasso?

§ 29 gjelder inkassator som driver inkassovirksomhet i form av ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre.

Det betyr at bestemmelsen særlig treffer klassiske inkassobyråer som driver inn krav på vegne av kunder. Hvis et foretak kjøper opp krav og driver dem inn for egen regning, kan andre regler være relevante. § 29 er formulert for innkreving for andre.

Dette passer med § 5, der sikkerhet er et vilkår for inkassobevilling for foretak som stadig og ervervsmessig driver inn forfalte pengekrav for andre. § 29 forklarer selve sikkerhetsplikten nærmere.

For deg som skyldner er det ikke alltid nødvendig å vite nøyaktig hvilken type bevilling inkassatoren har. Men hvis du mener du har lidt tap på grunn av inkassatorens feil, kan det være viktig at det finnes en sikkerhet.

Hvem kan få dekning under sikkerheten?

Loven nevner både fordringshavere og skyldnere.

Fordringshaveren er den som eier kravet. Det kan være en bedrift eller privatperson som har sendt saken til inkasso. Hvis inkassatoren får inn penger, men ikke betaler dem videre, kan fordringshaveren ha et krav.

Skyldneren er den som blir krevd for penger. Hvis inkassatoren gjør noe som påfører skyldneren tap og blir ansvarlig for det, kan sikkerheten være relevant.

Det er ikke nok at du er irritert eller uenig. Sikkerheten gjelder ansvar inkassatoren “pådrar seg”. Det betyr at det må finnes et ansvarsgrunnlag. Inkassatoren må ha gjort noe som gir økonomisk ansvar etter reglene.

Hva betyr “ved utøvelsen av inkassovirksomheten”?

Det betyr at ansvaret må ha sammenheng med inkassovirksomheten. Sikkerheten dekker ikke alt et inkassoforetak kan gjøre i verden.

Hvis feilen skjer som del av inkassosaken, er sammenhengen klarere. Eksempler kan være feil behandling av innbetalinger, brudd på plikter i inkassoloven, uriktig saksbehandling eller ulovlig håndtering av klientmidler.

Hvis feilen gjelder noe helt annet, for eksempel en privat avtale uten forbindelse til inkassovirksomheten, er § 29 ikke poenget.

Dette avgrenser sikkerheten. Den er laget for risikoen ved inkassodrift, ikke for alle mulige krav mot selskapet.

Hva står i forskriften?

Andre ledd sier at Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen. Det betyr at detaljene ikke står i § 29.

Forskriften kan handle om størrelsen på sikkerheten, hvordan den skal stilles, hvem som kan stille den, hvilke krav som dekkes, og hvordan ordningen kontrolleres.

Dette er praktisk fordi slike detaljer kan trenge justering over tid. Størrelsen på en sikkerhet kan måtte tilpasses bransje, risiko og pengeverdier. Det er enklere å justere i forskrift enn å endre selve loven hver gang.

For deg som leser loven, er hovedpoenget dette: Profesjonelle inkassatorer som driver inn krav for andre, skal ha sikkerhet. Det finnes mer detaljerte regler i forskrift.

Hva skjer hvis inkassator ikke har stilt sikkerhet?

Sikkerhet er en sentral plikt for inkassatorer som omfattes av regelen. Manglende sikkerhet kan få betydning for bevilling og tilsyn. Etter § 5 er sikkerhet et vilkår for inkassobevilling for foretak som driver inn krav for andre. Etter § 30 fører Finanstilsynet tilsyn.

For deg som skyldner er dette et faresignal. Et seriøst inkassoforetak skal drive innenfor bevilling, vilkår og lovkrav. Hvis du er usikker på om foretaket er legitimt, bør du sjekke hvem som har sendt kravet, organisasjonsnummer, kontaktinformasjon og om foretaket har rett til å drive inkasso.

Ikke betal et uklart krav til en aktør du ikke klarer å identifisere. Be om dokumentasjon.

31

Hvis du er fordringshaver og skal bruke inkassobyrå, bør du sjekke at foretaket har nødvendig bevilling og sikkerhet. Spør hvordan klientmidler håndteres. Spør hvordan oppgjør skjer.

Hvis du er skyldner, bør du kontrollere at inkassokravet kommer fra en reell inkassator. Sjekk navn, organisasjonsnummer og betalingsinformasjon. Vær særlig forsiktig hvis kontonummer, språk eller kontaktform virker uvanlig.

Hvis du mener inkassatoren har påført deg tap, dokumenter alt. Ta vare på kravbrev, kvitteringer, e-poster, svar og eventuelle konsekvenser. Skriv konkret hva feilen er og hvilket tap du mener den har ført til.

Hvis saken gjelder penger inkassatoren har mottatt, be om skriftlig oppgjørsoversikt. For fordringshavere henger dette tett sammen med § 15 og § 16.