§ 12-7. Godkjenning av private helse- og omsorgstjenester

§ 12-7 gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter med krav og vilkår for at private virksomheter og tjenester etter loven skal bli godkjent. Godkjenningsordningen kan brukes for å ivareta hensyn som kvaliteten på tjenestetilbudet, pasientsikkerhet, at det finnes nok helsepersonell til å holde oppe et forsvarlig offentlig tilbud, samfunnssikkerhet og beredskap. Oppfyller ikke virksomheten kravene i forskriften lenger, kan departementet trekke godkjenningen tilbake. Den som har fått godkjenning, må gi departementet de opplysningene som trengs for å utføre kontrolloppgaven, og departementet kan også gjennomføre stedlig tilsyn, altså møte opp og undersøke virksomheten (inspeksjon).

Godkjenning er da en forutsetning for lovlig drift, ikke bare en formalitet. Et eksempel: en privat virksomhet som vil drive en institusjon eller yte hjemmetjenester, må dokumentere at den oppfyller forskriftens krav til kvalitet og bemanning før den kan starte, og virksomheten må senere finne seg i at departementet ber om opplysninger eller kommer på uanmeldt inspeksjon for å sjekke at kravene fortsatt holdes.

§ 12-7 må ses i sammenheng med § 12-8, som gir departementet en tilsvarende forskriftshjemmel for å beskytte betegnelsen «legevakt». Bestemmelsen er også nevnt i § 1-2 om lovens virkeområde. Innenfor samme kapittel finnes også reglene om statlig tilsyn i § 12-3, om meldeplikt ved alvorlige hendelser i § 12-3 a, og om taushetsplikt i § 12-1; disse virkemidlene utfyller hverandre og skal til sammen sikre at private aktører i helse- og omsorgssektoren driver forsvarlig virksomhet.