§ 12-3 a. Meldeplikt ved alvorlige hendelser i helsetjenesten

§ 12-3 a pålegger virksomheter som omfattes av loven, å melde fra om de mest alvorlige hendelsene som rammer pasienter eller brukere. Meldeplikten omfatter dødsfall og svært alvorlig skade som følger av selve tjenesteytelsen, eller av at en pasient eller bruker skader en annen, men bare når utfallet er uventet ut fra den risikoen man kunne regne med på forhånd. Meldingen skal sendes til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten senest fem virkedager etter hendelsen, med kopi til Statens helsetilsyn. I tillegg skal virksomheten innen tre måneder etter meldingen sende en fyldigere rapport til statsforvalteren, som blant annet skal gå gjennom hva som skjedde og hvorfor, hvilke tiltak virksomheten setter i verk for å hindre gjentakelse, og hvordan pasienten, brukeren, de pårørende og involvert helsepersonell er blitt fulgt opp underveis.

I praksis er meldingen ment å komme raskt, mens hendelsen fremdeles er fersk, slik at undersøkelseskommisjonen kan starte sitt arbeid uten unødig opphold, mens den etterfølgende rapporten gir rom for en grundigere gjennomgang av årsakene og forbedringsarbeidet. Ordningen er tenkt som et lærings- og forbedringsverktøy for virksomhetene selv, ikke primært som grunnlag for individuell sanksjonering, og den tvinger virksomheten til aktivt å involvere både pasient eller bruker, pårørende og eget personell i etterarbeidet.

Bestemmelsen speiler nesten ordrett meldeplikten i helsetilsynsloven § 6, som utdyper formålet med ordningen - å styrke arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten - og som også regulerer at departementet kan gi forskrift om nærmere innhold i meldinger og rapporter. § 12-3 a står for øvrig side om side med de andre kontrollreglene i kapittel 12: taushetsplikten i § 12-1, legefordelingen i § 12-2, det generelle tilsynet i § 12-3 og reglene om institusjonsopphold i § 12-4.