§ 12-1. Taushetsplikt i helse- og omsorgstjenesten

§ 12-1 pålegger alle som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven, den samme generelle taushetsplikten som gjelder for offentlig ansatte etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Brudd kan straffes etter straffeloven § 209. Taushetsplikten dekker ikke bare helseopplysninger, men er utvidet til også å omfatte fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted for pasienter og brukere. Et unntak gjelder opplysninger om hvor noen oppholder seg: slike opplysninger kan gis videre når det er klart at det ikke svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten å gjøre det. Av hensyn til et barn kan statsforvalteren eller departementet dessuten bestemme at opplysninger fortsatt skal holdes hemmelig selv om foreldrene har samtykket til at de blir kjent.

I praksis er dette den grunnleggende personvernregelen for alle ansatte og oppdragstakere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fra hjemmesykepleiere til saksbehandlere som fatter vedtak om tjenester. Den utvidede listen over hva som regnes som personopplysninger - langt utover selve helseforholdet - gjør at ansatte må være varsomme også med tilsynelatende nøytrale opplysninger som yrke eller bopel, siden disse kan røpe at noen mottar tjenester fra kommunen. Adgangen til å opplyse om oppholdssted brukes typisk når pårørende eller andre etater trenger å vite hvor en pasient befinner seg, uten at dette i seg selv sier noe om helsetilstanden.

Bestemmelsen er den første i lovens kapittel 12 om forskjellige bestemmelser, og gjelder ved siden av mer spesifikke regler som legefordeling etter § 12-2, statlig tilsyn etter § 12-3, meldeplikt om alvorlige hendelser etter § 12-3 a og reglene om opphold i institusjon etter § 12-4. Selve innholdet i taushetsplikten er hentet fra forvaltningsloven §§ 13, 13 e og 13 g, som blant annet definerer hva som regnes som personlige forhold, gir særregler for forskere som får tilgang til taushetsbelagte opplysninger, og åpner for at Kongen kan gi forskrift om deling av opplysninger mellom offentlige organer. Straffebestemmelsen det vises til, straffeloven § 209, rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter en lovbestemt taushetsplikt, med bot eller fengsel i inntil ett år.