§ 12-4. Beboeres rettigheter og tvang ved institusjonsopphold
- § 12-4 gir beboere i institusjon rett til selvbestemmelse i personlige spørsmål, så langt formålet med oppholdet tillater det.
- Innelåsing, andre tvangsmidler og postkontroll er forbudt uten særskilt hjemmel i forskrift.
- Forskrift kan blant annet åpne for kroppsvisitasjon, besøksnekt og beslag av farlige gjenstander eller elektronikk.
- Reglene gjelder også private institusjoner for rusmiddelproblemer uten avtale med kommunen.
§ 12-4. Særlige bestemmelser ved opphold i institusjon
- kontroll av pasientens eller brukerens post
- forbud mot rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander i institusjonen
- beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander
- kroppsvisitasjon, undersøkelse av munnhulen og undersøkelse av pasientens eller brukerens rom og eiendeler når dette er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet, herunder rutinekontroll ved innleggelse eller etter opphold utenfor institusjonen
- adgang til å nekte besøk
- adgang til å nekte permisjoner og annet fravær
- beslag av pasientens eller brukerens egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera- eller lydopptaksfunksjon gjør beslag nødvendig av hensyn til andre pasienters eller brukeres eller ansattes personvern
- bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
Kongens myndighet gjelder også private institusjoner for personer med rusmiddelproblemer uten avtale med kommunen.
§ 12-4 skal sikre beboere i institusjon en viss selvbestemmelse i hverdagen. Institusjonen skal drives slik at beboerne selv kan avgjøre personlige spørsmål og ha kontakt med dem de selv ønsker, så langt dette lar seg forene med formålet med oppholdet og driften av institusjonen. Beboerne skal også kunne bevege seg fritt både inne og ute, men institusjonen kan sette grenser av hensyn til trygghet og trivsel. Som klar hovedregel er det forbudt å låse noen inne på eget rom, bruke andre tvangsmidler eller kontrollere beboernes post, med mindre noe annet følger av lov eller av forskrifter gitt med hjemmel i paragrafen her. Kongen kan nemlig gi forskrift om hvordan institusjonsopphold skal gjennomføres, blant annet husordensregler, rusmiddeltesting, forvaltning av beboerens penger, rettigheter og plikter, saksbehandling og klageadgang, samt vern av den personlige integriteten. Forskriften kan også åpne for konkrete tvangstiltak, som kontroll av post, forbud mot rusmidler og farlige gjenstander, kroppsvisitasjon, nekting av besøk eller permisjon, og beslag av elektroniske kommunikasjonsmidler når dette er nødvendig av personvernhensyn - i tillegg til den alminnelige adgangen til å bruke tvang i akutte nødssituasjoner. Kongens myndighet gjelder også private institusjoner for rusmiddelproblemer uten avtale med kommunen.
I praksis balanserer paragrafen to hensyn som lett kommer i konflikt: beboerens frihet og selvbestemmelse på den ene siden, og institusjonens behov for ro, trygghet og kontroll på den andre. Hovedregelen om forbud mot innelåsing og postkontroll er streng nettopp fordi slike tiltak griper dypt inn i privatlivet, og loven krever derfor et eget forskriftsgrunnlag før institusjonen kan ty til dem. Listen over mulige tvangstiltak i forskriftshjemmelen viser samtidig hvor omfattende slike inngrep kan bli når de først er tillatt, fra kroppsvisitasjon til beslag av mobiltelefon.
Bestemmelsen er en av flere ordensregler i kapittel 12, ved siden av taushetsplikten i § 12-1, legefordelingen i § 12-2, tilsynet i § 12-3 og meldeplikten om alvorlige hendelser i § 12-3 a. Mens de andre paragrafene i kapitlet retter seg mot systemet rundt tjenesten, regulerer § 12-4 direkte forholdet mellom den enkelte beboeren og institusjonen han eller hun bor på.