§ 65. Inndragning av fangst, fartøy og redskap ved brudd

Paragrafen gir hjemmel til inndragning (at staten tar over ting som har sammenheng med lovbruddet) ved brudd på §§ 60 til 63. Først og fremst gjelder det selve fangsten. Men også fartøy, redskap og annet som ble brukt da bruddet skjedde, kan inndras.

Det spiller ingen rolle hvem som eier tingen. Eksempel: Den skyldige bryter reglene, men fartøyet eies av en annen. Fartøyet kan likevel inndras. I stedet for selve tingen kan verdien tas, helt eller delvis. Da rettes kravet mot den skyldige, mot den handlingen ble gjort på vegne av, eller mot eieren.

Andre ledd åpner for at panterett og andre rettigheter i den inndratte tingen kan falle bort, helt eller delvis. Pant er en sikkerhet som for eksempel en långiver har i en ting. Reglene i straffeloven § 74 gjelder tilsvarende.

Den paragrafen bestemmer hvem kravet om inndragning rettes mot når tingen ikke tilhører lovbryteren: da er det eieren eller rettighetshaveren. Er eieren ukjent eller uten kjent oppholdssted i Norge, kan tingen inndras i saken mot lovbryteren eller mot den som hadde den i besittelse ved beslaget, hvis det er rimelig overfor eieren. Eieren skal om mulig få beskjed om saken. Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholdssted i Norge, kan tingretten beslutte inndragning uten at noen er saksøkt.

Tredje ledd handler om blandet fangst. Har ulovlig fangst havnet i samme parti som lovlig fangst, kan hele partiet inndras.

Paragrafen bygger på straffebudene rett foran. Den kan brukes ved brudd på reguleringsreglene i § 60, reglene om gjennomføring av høsting i § 61, reglene som legger til rette for kontroll i § 62, og reglene om kontroll og håndheving i § 63. § 64 gir felles regler om grove brudd, blant annet fengsel i opptil seks år.