§ 64. Grove lovbrudd, underordnede og utenlandske fartøy: felles strafferegler

Havressurslova·LOV-2008-06-06-37

Kort oppsummert

Grove brudd gjort med vilje eller grov uaktsomhet kan gi fengsel i opptil seks år.
Underordnede mannskap kan bare straffes ved forsett.
Utenlandske fartøy utenfor sjøterritoriet kan i utgangspunktet ikke få fengsel.
Fartøyføreren kan vedta forelegg på vegne av oppdragsgiveren.

Lovteksten ordrett

§ 64. Fellesføresegner om straff

Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med vilje, kan straffast med fengsel i inntil seks år. Ved vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, om lovbrotet er av grenseoverskridande art, og om lovbrotet har skjedd som ledd i organisert verksemd.

Når straffansvar etter §§ 60 til 63 kan gjerast gjeldande mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast, skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa, kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved brotet.

Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet er statslaust.

Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren.

Kilde: Lovdata — Havressurslova § 64

Hva betyr dette?

Paragrafen gir felles regler for straffebudene i §§ 60 til 63. Den har fire deler: når et brudd regnes som grovt, hvordan underordnede mannskap skal behandles, hva som gjelder for utenlandske fartøy utenfor sjøterritoriet, og hvem som kan vedta forelegg (et straffetilbud som avgjør saken uten rettssak).

Grunnstraffen etter §§ 60 til 63 er bot eller fengsel i inntil ett år. Er bruddet grovt og gjort med vilje eller grov uaktsomhet, kan fengselsstraffen bli opptil seks år. Fire forhold skal særlig telle ved vurderingen: hvor stor den økonomiske gevinsten er eller kunne ha vært, om bruddet er gjentatt over tid, om det går over landegrenser, og om det er et ledd i organisert virksomhet. Listen viser hva som skal veie tyngst.

Er fartøyføreren ansvarlig for det en av mannskapet har gjort, kan den underordnede selv bare straffes ved forsett (brudd med vilje). Uaktsomhet er ikke nok for dem. Ved avgjørelsen skal det særlig tas hensyn til om straffen virker avskrekkende, hvor grovt bruddet er, og om personen har hatt eller kunne fått fordel av det.

Et utenlandsk fartøy som bryter reglene utenfor sjøterritoriet (havområdet nærmest kysten), kan ikke idømmes fengsel. Heller ikke kan det bestemmes fengsel som erstatning hvis boten ikke betales. To unntak finnes: en avtale med en fremmed stat kan åpne for fengsel, og det samme gjelder hvis fartøyet er statsløst.

Fartøyføreren kan godta et forelegg på vegne av oppdragsgiveren, altså den som har gitt ham oppdraget. Oppdragsgiveren kan også straffes i en sak som reises mot fartøyføreren. Eksempel: Et fartøy blir tatt for et brudd. Saken reises mot fartøyføreren. Oppdragsgiveren kan da straffes i samme sak.

Alle straffebudene i §§ 60 til 63 følger samme mønster: bot eller fengsel i inntil ett år hvis forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse. Bestemmelsene skiller seg på hvilke deler av loven de beskytter. § 60 gjelder reguleringsreglene, § 61 gjennomføring av høstingen, § 62 reglene som legger til rette for kontroll, og § 63 kontroll og håndheving. Paragraf 65 lar fangst, redskap og fartøy inndras ved brudd på disse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i havressurslova →