§ 66. Unntak for havforskning og redskapsforsøk

Paragrafen gir Fiskeridirektoratet en unntaksmyndighet. Direktoratet kan la være å anvende regler i loven, i forskrifter til loven eller i annen fiskerilovgivning. Forutsetningen er at unntaket trengs for å få gjennomført havforskning eller praktiske forsøk med nye redskaper og fangstmetoder. Reglene er altså ikke skrudd av for slike formål, men kan fravikes der forskningen ellers ikke lar seg gjennomføre.

Unntaket er ikke ubegrenset. Bare det som er nødvendig for forskningen eller forsøket, kan fravikes. Andre regler i loven gjelder så langt de passer. Det betyr at aktiviteten fortsatt må følge lovens øvrige regler der de ikke er uforenlige med formålet.

Andre ledd legger avgrensningen til departementet. Departementet kan bestemme hva som skal regnes som havforskning og som praktiske forsøk for å utvikle redskaper og fangstmetoder. Dermed kan departementet sette rammene for hvilke aktiviteter som kan få unntak.

Eksempel: En forsker vil prøve ut en ny type redskap som vanligvis er forbudt. Fiskeridirektoratet kan gi unntak fra forbudet, men bare i den grad forsøket krever det.

Paragrafen står i kapittelet med allmenne bestemmelser og ikrafttredelse. Nabobestemmelsen § 67 gir departementet en generell adgang til å gi forskrifter for å gjennomføre loven, og forskriftene kan gjøres ulike for blant annet fartøygrupper, områder og tider på året. § 66 er snevrere: den gir unntak for forskning og utvikling, ikke generelle regler. § 13, om kvoter til forskning, overvåking, undervisning og praktiske redskapsforsøk, viser til denne paragrafen. Videre følger § 68 om forskrifter etter saltvannsfiskeloven m.m., § 69 om ikrafttredelse og § 70 om endringer i andre lover.