§ 4-14. Overdragelse av utvinningstillatelse: når trengs samtykke?
- Salg av en utvinningstillatelse, helt eller delvis, krever departementets samtykke.
- Kravet gjelder også kjøp av aksjer som gir kontroll over en rettighetshaver.
- Salg av faste innretninger må også godkjennes.
- Departementet kan gi forskrift om vilkårene.
§ 4-14. Overdragelse av tillatelse mv
Paragrafen skaper en godkjenningsordning for salg og overføring av rettigheter i havbunnsmineralvirksomheten. Vil noen selge hele eller deler av en utvinningstillatelse, må departementet si ja først. Samme krav gjelder for tillatelsen til å bygge og drive innretninger. Kravet stopper ikke ved selve tillatelsen. Kjøper noen aksjer eller andre eierandeler i et selskap som har en del av tillatelsen, og kjøpet gir styringsmakt i selskapet, trengs også da et samtykke. Ordningen fanger dermed opp kontrollskifter som skjer bak rettighetshaveren, ikke bare direkte salg av tillatelsen.
Andre ledd gjelder rettighetshaverens eiendomsrett til faste innretninger. Også et salg av slike innretninger må godkjennes av departementet. Tredje ledd gir departementet myndighet til å lage forskrift om hvilke vilkår som kan settes når det behandler slike saker. Paragrafen selv nevner ingen konkrete vilkår.
Paragrafen henger sammen med flere naboregler. Etter § 4-10 får rettighetshaveren eiendomsrett til mineralene som tas opp fra havbunnen. Etter § 4-13 kan flere rettighetshavere dele en tillatelse. Andeler i en slik tillatelse er blant tingene som ikke kan overføres uten departementets samtykke. Avtaler om samordnet mineralvirksomhet, som § 4-12 handler om, må også godkjennes av departementet, så departementet har flere steder en portvaktrolle. Den senere § 5-3 (vedtak om disponering) viser tilbake til denne paragrafen.
Eksempel: Selskap A har en andel i en utvinningstillatelse og vil selge andelen til selskap B. Uten samtykke fra departementet kan salget ikke gjennomføres. Det samme gjelder om eierne av A selger så mange aksjer at kjøperen får bestemmende innflytelse over A.