§ 4-13. Flere rettighetshavere i samme utvinningstillatelse
- Departementet kan la flere rettighetshavere dele én utvinningstillatelse.
- Departementet peker ut operatøren og må godkjenne bytte av operatør.
- Departementet kan kreve en samarbeidsavtale mellom deltakerne som vilkår for tildeling.
- Overdragelse av andeler krever samtykke etter § 4-14.
§ 4-13. Utvinningstillatelse med flere rettighetshavere
Vanligvis tenker man seg én tillatelse og én innehaver. Paragrafen åpner for at flere kan stå sammen om samme utvinningstillatelse (tillatelsen til å hente opp mineraler fra havbunnen). Innehaverne kalles rettighetshavere. Departementet avgjør dette etter en søknad. Det kan også bestemme allerede når tillatelsen tildeles, at den skal deles mellom flere. Loven gir dermed to veier til et slikt fellesskap: at det oppstår etter søknad, eller at departementet setter det opp fra start.
Når flere deler en tillatelse, trengs det noen som har det overordnede ansvaret. Departementet peker ut én av rettighetshaverne som operatør (en fast ansvarlig blant deltakerne). Selskapene velger altså ikke selv. Skal en annen overta rollen, må departementet godkjenne byttet.
Departementet kan også stille som krav for tildelingen at deltakerne binder seg til en samarbeidsavtale. Kravet kan gjelde hva avtalen skal inneholde. Poenget er at forholdet mellom deltakerne skal være ordnet fra første dag, og at myndighetene kan styre hva som må avklares.
Paragrafen må leses sammen med naboene. Ifølge § 4-14 krever hel eller delvis overdragelse av en utvinningstillatelse samtykke fra departementet. Det samme gjelder overføring av interesser som kan gi bestemmende innflytelse over en rettighetshaver, for eksempel aksjeposter. Sammensetningen av deltakerne kan derfor ikke endres fritt etter tildelingen. Paragraf 4-12 gjelder en annen situasjon: ulike rettighetshavere med hver sin tillatelse. Er det rasjonelt å samordne utvinningen, skal partene søke enighet, avtalen må godkjennes av departementet, og oppnås ingen avtale innen rimelig tid, kan departementet bestemme løsningen. Forskjellen er at § 4-13 handler om deltakere i samme tillatelse, mens § 4-12 handler om flere tillatelser. Paragraf 4-11 stiller krav om forsvarlig utvinning, og § 4-10 sier at rettighetshaveren får eiendomsrett til mineralene når de er tatt opp til havets overflate.
Eksempel: Flere selskaper søker sammen om en tillatelse. Departementet bestemmer at de skal dele den, og peker ut ett av selskapene som operatør. Som vilkår for tildelingen må selskapene først inngå en samarbeidsavtale. Senere ønsker selskapene å bytte operatør. Da må departementet godkjenne byttet.