§ 4-12. Samordnet virksomhet og andres bruk av innretninger

Havbunnsmineralloven·LOV-2019-03-22-7
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-12. Samordnet virksomhet og andres bruk av innretninger

Dersom det er rasjonelt å samordne utvinningen av mineralforekomster som ulike rettighetshavere har utvinningstillatelse for, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordningen av mineralvirksomheten. Avtaler om samordning av mineralvirksomhet skal godkjennes av departementet. Oppnås det ikke en slik avtale innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan en samordnet mineralvirksomhet skal gjennomføres.
Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av §§ 4-4 og 4-7, og som eies eller brukes av en rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at en slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for en rettighetshavers eget behov eller for noen som allerede har rett til å bruke innretningen.
En avtale om bruk av innretninger som omfattes av §§ 4-4 og 4-7 skal forelegges departementet til godkjennelse, med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter annet ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vilkårene som er blitt avtalt, godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.
Kilde: Lovdata — Havbunnsmineralloven § 4-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder samarbeid når flere rettighetshavere har virksomhet nær hverandre. Første ledd handler om samordning av utvinning fra forekomster som ulike rettighetshavere har tillatelse til. Er det rasjonelt å samordne, skal partene søke enighet om beste løsning. Avtalen må godkjennes av departementet. Kommer partene ikke til enighet i løpet av rimelig tid, kan departementet selv bestemme hvordan samordningen skal gjøres.

Andre ledd gjelder bruk av innretninger. Departementet kan bestemme at innretninger som hører til en godkjent plan for utvinning eller en tillatelse til anlegg og drift, kan brukes av andre. Det forutsetter at rasjonell drift eller samfunnshensyn taler for det, og at ikke rettighetshaveren selv eller andre med eksisterende bruksrett blir urimelig skjøvet ut. Planen for utvinning og den særskilte tillatelsen til anlegg og drift er regulert i § 4-4 og § 4-7.

Tredje ledd krever at avtaler om bruk av slike innretninger legges frem for departementet til godkjenning, hvis ikke departementet fritar for kravet. Departementet kan også fastsette tariffer (priser for bruken) og andre vilkår, og senere endre dem. Det gjelder ved godkjenning av en avtale, når partene ikke blir enige, og ved pålegg om bruk etter andre ledd. Hensikten er å sikre at prosjekter gjennomføres ut fra hensynet til ressursforvaltning, og at eieren får en rimelig fortjeneste, blant annet med tanke på investering og risiko.

Paragrafen må ses sammen med § 4-8, der andre kan legge ledninger og innretninger i utvinningsområdet, og § 4-13, som gjelder flere rettighetshavere i samme tillatelse. Den skiller seg fra § 4-13 ved at den dekker samspillet mellom ulike tillatelser. § 4-11 stiller krav om forsvarlig utvinning, og § 4-14 krever samtykke ved overdragelse av tillatelse.

Eksempel: To rettighetshavere har tillatelse i nabområder, og en felles løsning ville gi bedre drift. De skal først forsøke å bli enige. Lykkes de ikke innen rimelig tid, kan departementet fastsette løsningen. Ønsker en av dem å bruke den andres innretning, må avtalen godkjennes.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i havbunnsmineralloven →
Gratis vurdering av din sak