§ 4-12. Samordnet virksomhet og andres bruk av innretninger
- Rettighetshavere skal søke enighet om samordning når det er rasjonelt, og avtalen godkjennes av departementet.
- Uten avtale kan departementet fastsette hvordan samordningen skal gjøres.
- Departementet kan åpne for at andre bruker innretninger, hvis det ikke fortrenger eiers eget behov.
- Departementet kan fastsette tariffer og vilkår som gir eieren rimelig fortjeneste.
§ 4-12. Samordnet virksomhet og andres bruk av innretninger
Paragrafen gjelder samarbeid når flere rettighetshavere har virksomhet nær hverandre. Første ledd handler om samordning av utvinning fra forekomster som ulike rettighetshavere har tillatelse til. Er det rasjonelt å samordne, skal partene søke enighet om beste løsning. Avtalen må godkjennes av departementet. Kommer partene ikke til enighet i løpet av rimelig tid, kan departementet selv bestemme hvordan samordningen skal gjøres.
Andre ledd gjelder bruk av innretninger. Departementet kan bestemme at innretninger som hører til en godkjent plan for utvinning eller en tillatelse til anlegg og drift, kan brukes av andre. Det forutsetter at rasjonell drift eller samfunnshensyn taler for det, og at ikke rettighetshaveren selv eller andre med eksisterende bruksrett blir urimelig skjøvet ut. Planen for utvinning og den særskilte tillatelsen til anlegg og drift er regulert i § 4-4 og § 4-7.
Tredje ledd krever at avtaler om bruk av slike innretninger legges frem for departementet til godkjenning, hvis ikke departementet fritar for kravet. Departementet kan også fastsette tariffer (priser for bruken) og andre vilkår, og senere endre dem. Det gjelder ved godkjenning av en avtale, når partene ikke blir enige, og ved pålegg om bruk etter andre ledd. Hensikten er å sikre at prosjekter gjennomføres ut fra hensynet til ressursforvaltning, og at eieren får en rimelig fortjeneste, blant annet med tanke på investering og risiko.
Paragrafen må ses sammen med § 4-8, der andre kan legge ledninger og innretninger i utvinningsområdet, og § 4-13, som gjelder flere rettighetshavere i samme tillatelse. Den skiller seg fra § 4-13 ved at den dekker samspillet mellom ulike tillatelser. § 4-11 stiller krav om forsvarlig utvinning, og § 4-14 krever samtykke ved overdragelse av tillatelse.
Eksempel: To rettighetshavere har tillatelse i nabområder, og en felles løsning ville gi bedre drift. De skal først forsøke å bli enige. Lykkes de ikke innen rimelig tid, kan departementet fastsette løsningen. Ønsker en av dem å bruke den andres innretning, må avtalen godkjennes.
- § 4-4Plan for utvinning: godkjenning før oppstart
- § 4-7Særskilt tillatelse til innretninger
- § 4-8Andres rett til å legge kabler, rørledninger og innretninger i et utvinningsområde
- § 4-11Krav til forsvarlig utvinning
- § 4-13Flere rettighetshavere i samme utvinningstillatelse