§ 5-3. Vedtak om disponering av innretninger

Havbunnsmineralloven·LOV-2019-03-22-7

Kort oppsummert

Departementet fatter vedtak om disponering og setter frist for gjennomføringen.
Rettighetshaveren og eieren har plikt til å få vedtaket gjennomført, også etter at tillatelsen er utløpt.
Den som har solgt en andel, har et subsidiært økonomisk ansvar for innretninger som fantes på salgstidspunktet.
Ved manglende gjennomføring kan departementet handle for den ansvarliges regning.

Lovteksten ordrett

§ 5-3. Vedtak om disponering

Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket, skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsrelaterte, miljørelaterte og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet.

Rettighetshaveren og eieren av en innretning er forpliktet til å sørge for at et vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet. Forpliktelsen til å gjennomføre disponeringsvedtaket gjelder selv om disponeringsvedtaket treffes eller skal gjennomføres etter utløpet av tillatelsen.

Dersom en tillatelse eller en andel i en tillatelse overdras etter § 4-14, skal den overdragende rettighetshaveren være subsidiært økonomisk ansvarlig overfor de øvrige rettighetshavere for kostnadene ved gjennomføringen av et vedtak om disponering. Den overdragende rettighetshaveren skal også være subsidiært ansvarlig overfor staten dersom utgifter knyttet til departementets vedtak om tiltak etter sjette ledd ikke dekkes av rettighetshaveren eller en annen ansvarlig. Det økonomiske ansvaret etter første og andre punktum beregnes på grunnlag av størrelsen på den overdratte andelen og fremmes mot den overdragende rettighetshaveren etter fradrag for skatteverdien av kostnadene som pådras ved gjennomføringen av disponeringsvedtaket. Den overdragende rettighetshaverens forpliktelser består ved senere overdragelser av andelen eller deler av denne, likevel slik at et krav først skal rettes mot det selskapet som sist overdro andelen. Det økonomiske ansvaret er begrenset til kostnader knyttet til innretninger som eksisterte på overdragelsestidspunktet. Det samme gjelder for den overdragende eieren ved en hel eller delvis overdragelse av eierandeler i rettighetshaveren.

Dersom en innretning er overdratt i medhold av § 4-14, er rettighetshaveren og eieren i fellesskap forpliktet til å sørge for at vedtaket om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Dersom vedtaket om disponering går ut på at innretningen skal brukes videre i mineralvirksomheten eller annen bruk, er rettighetshaveren, eieren og brukeren i fellesskap forpliktet til å sørge for at fremtidige vedtak om disponering blir gjennomført, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Dersom et vedtak om disponering ikke blir gjennomført innen den fastsatte fristen, kan departementet iverksette nødvendige tiltak på vegne av rettighetshaveren eller en annen ansvarlig og for deres regning og risiko. Utgifter til slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kilde: Lovdata — Havbunnsmineralloven § 5-3

Hva betyr dette?

Paragrafen bestemmer at departementet skal treffe vedtak om disponering, altså hva som skal skje med innretninger når virksomheten avsluttes, og sette en frist for å gjennomføre vedtaket. Departementet skal blant annet veie teknikk, sikkerhet, miljø og økonomi opp mot hensynet til andre som bruker havet.

Rettighetshaveren og eieren av innretningen har plikt til å sørge for at vedtaket gjennomføres. Departementet kan bestemme noe annet. Plikten gjelder også når vedtaket treffes eller skal utføres etter at tillatelsen er utløpt. Er innretningen overdratt etter § 4-14, er rettighetshaveren og eieren felles om plikten. Skal innretningen brukes videre i mineralvirksomheten eller til noe annet, deler også brukeren plikten for fremtidige vedtak.

Selger en rettighetshaver hele eller deler av en tillatelse etter § 4-14, blir selgeren værende med et subsidiært (sekundært) økonomisk ansvar. Selgeren svarer overfor de øvrige rettighetshaverne for kostnadene ved vedtaket. Selgeren svarer også overfor staten hvis departementets utgifter til tiltak ikke dekkes av rettighetshaveren eller en annen ansvarlig. Ansvaret regnes ut fra størrelsen på andelen som ble solgt, etter fradrag for skatteverdien av kostnadene, og gjelder bare kostnader knyttet til innretninger som fantes på salgstidspunktet. Ansvaret følger med ved videre salg, men kravet skal først rettes mot det selskapet som solgte sist. Det samme gjelder for en eier som selger eierandeler i rettighetshaveren.

Blir ikke vedtaket gjennomført innen fristen, kan departementet sette i gang nødvendige tiltak på vegne av den ansvarlige og for dennes regning og risiko. Utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg (kan inndrives uten at saken først må til retten).

Paragraf 5-4 gjør den som må gjennomføre vedtaket, ansvarlig for skade eller ulempe de forårsaker med vilje eller uaktsomt. Paragrafene 5-5 og 5-6 handler om heftelser og statlig overtakelse. Bestemmelsen om straff i § 9-14 viser hit, det samme gjør § 5-2 og § 5-4.

Eksempel: Selskap A selger sin andel til selskap B. Senere vedtar departementet at en innretning skal fjernes, og B dekker ikke kostnadene. A kan da holdes subsidiært ansvarlig, men bare for innretninger som fantes da salget skjedde.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i havbunnsmineralloven →