§ 2-3. Organisering av pensjonskassens virksomhet

§ 2-3 stiller krav til hvordan en pensjonskasse skal organiseres. Det viktigste kravet er at pensjonskassens virksomhet og økonomi skal holdes klart atskilt fra arbeidsgiveren, foretaket, foreningen eller den andre institusjonen som har pensjonsordningen sin i kassen. Pensjonskassen skal med andre ord ikke blandes sammen med arbeidsgiverens egen økonomi. Samtidig åpner bestemmelsen for at styret kan sette bort visse oppgaver, som forsikringstekniske beregninger og registrering av medlemmer, til andre. Kapitalforvaltning kan derimot bare settes bort til aktører med tillatelse til det, som banker, livsforsikringsforetak, verdipapirforetak, fondsforvaltningsselskap eller forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til aktiv forvaltning. Styret må også ha skriftlige retningslinjer for forsvarlig kapitalforvaltning, drøfte dem årlig, og lage en redegjørelse for investeringsstrategien.

I praksis betyr atskillelseskravet at en pensjonskasse må ha egne regnskaper og egen ledelse, selv om den er opprettet av og forvalter pensjonen til ansatte i ett bestemt foretak. Adgangen til å sette bort kapitalforvaltning gjør at mindre pensjonskasser kan bruke profesjonelle forvaltere i stedet for å bygge opp egen forvaltningskompetanse, samtidig som loven sikrer at bare foretak med riktig tillatelse kan påta seg oppdraget. Kravet om årlig gjennomgang av retningslinjene for kapitalforvaltning skal bidra til at investeringene til enhver tid er tilpasset pensjonsforpliktelsenes art og lengde.

Bestemmelsen er en generell organiseringsregel som gjelder alle pensjonskasser, uansett om de er opprettet av ett foretak alene, jf. § 2-1, eller av flere foretak sammen i en konsern-, interkommunal- eller fellespensjonskasse etter § 2-2. Etter § 2-11 gjelder kravene til organisering i § 2-3 tilsvarende for innskuddspensjonsforetak, så langt de passer.