§ 2-2. Pensjonskasser for flere foretak
- § 2-2 gir foretak, kommuner og arbeidsgivere adgang til felles pensjonskasse.
- Loven skiller mellom konsernpensjonskasse, interkommunal pensjonskasse og fellespensjonskasse.
- Avtalen om fellespensjonskasse må fastsette kapital, stemmerett og regler for inn- og uttreden, jf. § 2-9.
- Kongen kan gi forskrifter om ordningene, og reglene henger sammen med § 4-2 om kommunale konsernforhold.
§ 2-2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere
- hvilke foretak som omfattes av avtalen,
- grunnkapitalen i fellespensjonskassen og hvor stor andel hvert foretak skal skyte inn i fellespensjonskassen, og regler om plikt til senere å skyte inn kapital,
- fellespensjonskassens øverste organ med stemmerettsregler,
- hvilke former for kollektive pensjonsordninger som fellespensjonskassen skal overta,
- nærmere bestemmelser om følgene av oppkjøp og sammenslåing av foretak som har pensjonsordning i fellespensjonskassen,
- oppsigelsesfristen for foretak som vil tre ut av avtalen, og regler om adgangen til å utelukke et foretak fra fellespensjonskassen, samt om oppgjøret i samsvar med § 2-9 fjerde ledd når et foretak går ut av fellespensjonskassen. Oppsigelse skal uansett kunne skje med tre måneders varsel med virkning fra det førstkommende årsskifte,
- om det skal benyttes samme premietariff eller ulike premietariffer for de forskjellige pensjonsordningene i fellespensjonskassen.
§ 2-2 åpner for at flere foretak eller arbeidsgivere kan gå sammen om én felles pensjonskasse i stedet for å ha hver sin. Bestemmelsen skiller mellom tre varianter: konsernpensjonskasse for foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven har adgang til felles pensjonsordning, interkommunal pensjonskasse for to eller flere kommuner, og fellespensjonskasse for to eller flere uavhengige foretak. For fellespensjonskassen stiller loven krav til hva avtalen mellom foretakene må fastsette, blant annet hvilke foretak som omfattes, størrelsen på grunnkapitalen og hvordan den skal fordeles, kassens øverste organ, og reglene som gjelder når et foretak trer ut eller blir utelukket. Oppsigelse er uansett mulig med tre måneders frist, med virkning fra nærmeste årsskifte. Til slutt kan Kongen gi utfyllende forskrifter, blant annet om kommuners adgang til interkommunal pensjonskasse.
I praksis er fellespensjonskassen den mest fleksible ordningen, fordi den bygger på en avtale foretakene selv forhandler frem, jf. § 2-9 som regulerer inn- og uttreden. Et foretak kan tre ut etter avtalens regler, mens de øvrige foretakene kan beslutte å utelukke et foretak som vesentlig misligholder sine forpliktelser. Når et foretak forlater fellespensjonskassen, skal den delen av midlene og egenkapitalen som knytter seg til foretaket, følge med ut. For kommunale konsernlignende forhold gjelder en beslektet ordning etter § 4-2: en kommune og foretak kommunen har bestemmende innflytelse over, kan opprette felles pensjonsordning, og denne kan behandles som fellesordning for premieberegning.
Paragrafen viser til flere andre lover: kravet om tilknytning i foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder tilsvarende ved opprettelse av pensjonsordning som ikke omfattes av disse lovene. Innenfor forsikringsvirksomhetsloven henger § 2-2 sammen med § 2-1 om hva en pensjonskasse er, § 2-9 om inn- og uttreden i fellespensjonskasse, og § 4-2 om kommunale konsernforhold.