§ 2-11. Krav til innskuddspensjonsforetak

Loven gjør dette ved å vise videre til andre bestemmelser: reglene om organisering av virksomheten i § 2-3, om forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver i § 2-4, bortsett fra ett punktum, om informasjonskrav i § 2-7 og om sammenslåing, deling og opphør i § 2-8, skal alle gjelde så langt de passer også for innskuddspensjonsforetak. I tillegg gjelder forsikringsvilkårsregelen i finansforetaksloven § 16-9 og flere bestemmelser i kapittel 3 om livsforsikring, samt kapittel 6 om flytting, tilsvarende. Til sist kan Kongen gi utfyllende regler om hvordan dette skal praktiseres.

I praksis betyr henvisningen til § 2-3 at et innskuddspensjonsforetak må holde egen virksomhet og økonomi rettslig atskilt fra arbeidsgiveren eller foreningen som har opprettet ordningen, og at styret bare kan sette bort oppgaver som kapitalforvaltning til banker, livsforsikringsforetak eller andre aktører med tillatelse til aktiv forvaltning. Henvisningen til § 2-4 betyr at regelverket for ordningen fastsettes i avtale med arbeidsgiver, og at arbeidsgiver kan skyte inn ny kapital dersom soliditeten svikter. Kravet i finansforetaksloven § 16-9 om at forsikringsvilkår skal være rimelige og betryggende, gjelder tilsvarende, og Finanstilsynet kan forby vilkår som ikke oppfyller kravet.

Bestemmelsen står i forlengelsen av de øvrige reglene i kapittel 2 om pensjonskasser, se blant annet § 2-2 om felles pensjonsordninger, § 2-6 om alminnelige regler for virksomheten og § 2-9 om fellespensjonskasser. Forskjellen er at § 2-11 samler kravene for innskuddspensjonsforetak i én bestemmelse, i stedet for å gjenta dem i et eget sett paragrafer.