§ 2-1. Når gjelder reglene om skadeforsikring?

Paragrafen avgjør når lovens tredje del kommer til anvendelse. Den gjelder for skadeforsikring. Skadeforsikring er et vidt begrep: det dekker forsikring av eiendeler og rettigheter, ansvarsforsikring og forsikring mot kostnader, og i tillegg alt annet som ikke regnes som personforsikring. Er det tvil om en forsikring er skadeforsikring, er det Kongen som avgjør. Kredittforsikring og kausjonsforsikring er unntatt fra tredje del.

Virkeområdet er første trinn i tredje del. Straks etter kommer definisjonene i § 2-2 og regelen i § 2-3 om hva som kan avtales til skade for den som har krav mot selskapet. § 2-4 utvider informasjonsplikten til forsikringsformidlere, og § 2-5 gir Kongen adgang til å gi supplerende bestemmelser når det følger av avtale med fremmed stat. Deretter følger regler om forsikringsbevis (§ 3-1), når ansvaret begynner (§ 3-1a), automatisk fornyelse (§ 3-2) og informasjon ved fornyelse (§ 3-3). Lovens alminnelige virkeområde i § 1-1 viser til denne paragrafen.

Finansklagenemnda behandlet i FinKN 2022-35 en selger av en fritidsbolig fra 1976. Selgeren hadde boligselgerforsikring og klaget fordi den ikke dekket et forlik med kjøperen. Boligen var regulert til næringsformål, og forsikringsvilkårene unntok slike salg. Nemnda ga selskapet medhold, så selgeren nådde ikke frem. Nemnda mente heller ikke at unntaket var en så vesentlig begrensning at selskapet måtte opplyse særskilt om det, og viste i den sammenhengen til § 2-1.

Eksempel: Et forsikringsforetak forsikrer en kundes ting mot skade og tilbyr i tillegg en ansvarsforsikring. Begge er skadeforsikring og faller under tredje del.