§ 15-6. Forsørgede kan kreve forsikringssum fra begunstiget

Paragrafen er en sikkerhetsventil for de nærmeste. Har forsikringstakeren pekt ut en begunstiget, kan en ektefelle eller livsarving (for eksempel et barn) som ble forsørget, likevel kreve hele eller deler av summen. Det forutsetter at det virker klart urimelig at den begunstigede får pengene, og at den forsørgede ellers ville hatt krav på summen etter § 15-1. Ordet «klart» viser at terskelen er høy.

Ved vurderingen legges det vekt på hvorfor forsikringstakeren pekte ut den begunstigede, hvilke behov den forsørgede og den begunstigede har, og om den forsørgede fikk beskjed om utpekingen i rimelig tid før dødsfallet. Det siste henger sammen med § 15-2, som sier at en gift forsikringstaker bør underrette ektefellen om utpekingen. Samme urimelighetsregel gjelder for en livsarving overfor ektefellen, hvis det er ektefellen som har rett til summen etter § 15-1 annet ledd.

Kravet må fremmes ved søksmål (sak i retten) mot den begunstigede eller ektefellen. Fristen er ett år fra dødsfallet. Den som allerede har fått summen utbetalt, må bare betale tilbake det som var i behold da vedkommende fikk vite om kravet. Er deler brukt opp før mottakeren visste om kravet, er det ingen plikt til å erstatte dem.

Eksempel: En forsikringstaker peker ut en venn som begunstiget og etterlater seg en ektefelle som ble forsørget. Uten utpekingen ville ektefellen fått summen etter § 15-1. Ektefellen kan gå til sak mot vennen og kreve summen helt eller delvis, hvis det er klart urimelig at vennen får den. Saken må reises innen ett år etter dødsfallet.

Etter § 15-5 innskrenker en utpeking ellers ikke forsikringstakerens råderett, og etter § 15-7 faller utpekingen bort ved overdragelse av forsikringen. Er forsikringen pantsatt, går panthaverens rett foran den begunstigedes, jf. § 15-5 og § 15-8. Blant paragrafene som viser hit, er § 16-2 om omstøtelse av premiebetaling ved konkurs.