§ 13-4. Når selskapet ikke kan bruke mangelfulle opplysninger mot deg

Paragrafen setter grenser for når selskapet kan gjøre gjeldende at kunden har forsømt opplysningsplikten. Retten faller bort hvis selskapet visste eller burde ha forstått at svarene var feil eller mangelfulle da det mottok dem. Det samme gjelder hvis forholdet var uten betydning for selskapet, eller senere har mistet betydning. Ved svik er reglene strengere for kunden: da hindres selskapet bare hvis det var klar over at svarene var feil eller mangelfulle.

Ved livsforsikring gjelder en tidsgrense. Selskapet kan bare gjøre gjeldende at opplysningsplikten er forsømt hvis forsikringstilfellet har inntruffet, eller hvis det har gitt varsel etter § 13-13 innen to år etter at ansvaret begynte. Grensen gjelder ikke ved svik. Ved uføredekning gjelder den heller ikke når forsikringstakeren eller den forsikrede har vært grovt uaktsom. Eksempel: selskapet oppdager en feil i en livsforsikring først etter mer enn to år, uten at noe har skjedd og uten svik. Da er retten til å påberope feilen som hovedregel gått tapt. Varselet etter § 13-13 må være skriftlig og gis uten ugrunnet opphold, og selskapet mister retten hvis det ikke gir beskjed. Ved livsforsikring skal det samtidig registrere dette i livsforsikringsregisteret.

Paragrafen virker som en sikkerhetsventil for kunden i forhold til nabo-reglene. Etter § 13-2 kan ansvaret settes ned eller falle bort ved forsømt opplysningsplikt, og etter § 13-3 kan selskapet si opp. Begge forutsetter at selskapet har rett til å påberope forsømmelsen, og det er her § 13-4 kan stenge veien. Helsespørsmål har i tillegg egne grenser: § 13-1b om tiden tilbake, og § 13-1c om opplysninger som er innhentet eller ikke slettet i strid med loven. Paragrafen ligger tett opp til § 13-5, om forbehold for sykdom som fantes før forsikringen startet.