§ 9-4. Oppholdskrav for omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Hovedregelen er opphold i Norge, et annet EØS-land eller et avtaleland.
Ikke-EØS-borgere må som utgangspunkt oppholde seg i Norge.
Visse medlemmer og foreldre til barn i institusjon kan motta ytelsene utenfor Norge.
Ellers kan du være borte i åtte uker i løpet av tolv måneder, og du må melde fra til Arbeids- og velferdsetaten.

Lovteksten ordrett

§ 9-4. Oppholdskrav

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b. For et medlem som ikke er EØS-borger, stilles det krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen, se § 1-3 a, eller en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.

Ytelser etter dette kapitlet gis uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge til

en person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8,
et medlem som har omsorgen for et barn som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller der barnet får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.

Et medlem kan også ellers få ytelser etter dette kapitlet uten hinder av første ledd ved opphold utenfor Norge i inntil åtte uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Medlemmet skal informere Arbeids- og velferdsetaten om oppholdet.

Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til ytelser etter kapittel 9, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 9-4

Hva betyr dette?

Paragrafen setter krav til hvor du befinner deg når du mottar ytelser fra kapittel 9. Hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge, et annet EØS-land eller et land der en trygdeavtale gjør trygdeforordningen (EØS-reglene om samordning av trygd) gjeldende for deg. Er du ikke EØS-borger, kreves opphold i Norge, med mindre forordningen eller en trygdeavtale sier noe annet. Reglene om forordningen og avtalene står i § 1-3 a og § 1-3 b.

Andre ledd åpner for unntak. Ytelsene kan utbetales under opphold utenfor Norge for noen grupper medlemmer. Det gjelder de som er medlemmer etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8. § 2-5 omfatter blant annet norske statsborgere i statens tjeneste, i Forsvaret i utlandet eller på et norskregistrert skip. § 2-8 gir frivillig medlemskap for blant andre studenter i utlandet og arbeidstakere ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge. § 2-6 gjelder utenlandske statsborgere på norske skip og gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall. Unntaket dekker også deg som har omsorg for et barn som er lagt inn på institusjon og norske myndigheter betaler, eller der oppholdet dekkes i samsvar med en trygdeavtale med et annet land.

Tredje ledd er et generelt tidsunntak. Du kan ha ytelsen med deg til utlandet i inntil åtte uker innenfor en periode på tolv måneder. Du må gi Arbeids- og velferdsetaten beskjed om oppholdet. Fjerde ledd gjelder deg som arbeider i utlandet og har rett til ytelser etter kapittel 9. Da utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får pengene refundert fra trygden.

Paragrafen hører sammen med § 9-1a, som sier at kapitlet må vike når EØS-regler og trygdeavtaler krever det. Retten til stønad avhenger dessuten av andre vilkår, som fire ukers opptjeningstid i § 9-2 og tapt pensjonsgivende inntekt i § 9-3. Hva ytelsene består av, står blant annet i § 9-5 om omsorgspenger. Oppholdskravet er ett av flere vilkår.

Eksempel: En mottaker av omsorgspenger vil reise på en kortere tur utenfor EØS. Holder turen seg innenfor åtte uker i tolvmånedersperioden og mottakeren melder fra til Arbeids- og velferdsetaten, kan ytelsen fortsette.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →