§ 6-5. Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

Forhøyet hjelpestønad er en utvidet variant av hjelpestønaden i § 6-4. Den gis til barn og unge under 18 år som trenger vesentlig mer tilsyn, pleie og annen hjelp enn den ordinære stønaden tar høyde for. Det er et tilleggskrav: stønaden må gjøre det lettere for barnet å bo hjemme hos familien. Beløpet er et multiplum (et antall ganger) av den ordinære satsen for tilsyn og pleie. Satsen er to, fire eller seks ganger.

Hvilken sats barnet får, avgjøres etter en helhetsvurdering. Det legges blant annet vekt på hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, og hvor mye pleieoppgaven binder den som utfører den. Behovet for stimulering, opplæring og trening teller også. Vurderingen avgjør både om barnet får forhøyet stønad, og om satsen blir to, fire eller seks ganger den ordinære.

Loven har en særregel ved dødsfall. Har et barn fått forhøyet hjelpestønad i minst tre år, beholder foreldrene med ansvar for tilsyn og pleie den samme satsen i en overgangsperiode på tre måneder etter barnets død. Eksempel: Et barn har hatt forhøyet hjelpestønad i mer enn tre år og dør. Foreldrene som hadde ansvaret for tilsyn og pleie, får samme sats i tre måneder til.

Paragrafen bygger på § 6-4. Ordinær hjelpestønad gis bare ved privat pleieforhold, og for barn bare for behov utover det friske barn på samme alder har. Kravet i § 6-2 om varig sykdom gjelder også her. § 6-7 gjelder revurdering når forholdene bak stønaden endres vesentlig. § 6-8 regulerer bortfall ved institusjonsopphold, § 6-6 reduksjon ved manglende trygdetid og § 6-9 stønad ved yrkesskade. Grunnstønad står i § 6-3.