§ 5-9. Stønad til kiropraktor

Paragrafen gir stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Trygden dekker utgiftene, men bare når vilkåret i andre ledd er oppfylt. Bestemmelsen er kortere enn den som gjelder fysioterapeuter (§ 5-8). Teksten stiller ikke krav om at kiropraktoren har driftsavtale med kommunen, og nevner heller ikke henvisning.

Vilkåret er at behandlingen har vesentlig betydning for funksjonsevnen din. Her nevnes funksjonsevne alene, ikke sykdom. Det tyder på at spørsmålet er hva behandlingen gjør for det du klarer i hverdagen. Stønaden regnes etter satser som er fastsatt på forhånd.

Departementet gir forskrifter om stønaden, blant annet om tilskott til fellestiltak for kiropraktorer. Slike tilskott går altså til felles tiltak for yrkesgruppen og ikke til den enkelte pasient. Departementet står dermed for detaljene, mens loven gir rammen: at trygden dekker, at behandlingen må være viktig nok og at satsene er faste.

Eksempel: En pasient går til kiropraktor. Behandlingen har vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne. Da har pasienten rett til stønad etter satsene. Har behandlingen bare liten betydning for funksjonsevnen, er vilkåret ikke oppfylt. Eksempel to: Noen går til kiropraktor for en behandling som ikke har med funksjonsevnen å gjøre. Da faller stønaden bort selv om utgiften er reell.

Paragrafen hører til rekken om ulike behandlere: tannlegehjelp (§ 5-6), tannpleierhjelp (§ 5-6a), psykologhjelp (§ 5-7), fysioterapi (§ 5-8), logoped og audiopedagog (§ 5-10) og ortoptist (§ 5-10a). De fleste har samme oppbygging i første ledd: trygden dekker utgifter til en bestemt type behandler. § 5-11 er opphevet, og jordmorhjelp følger i § 5-12.