§ 4-11. Dagpengegrunnlaget: slik finnes beløpet dagpengene regnes ut fra

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Grunnlaget bygger på utbetalt arbeidsinntekt siste tolv måneder, eller snittet av 36 måneder hvis det er høyere.
Visse ytelser, som sykepenger og foreldrepenger, teller med når de er opptjent som arbeidstaker.
Inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med.
Grunnlaget avgjør dagsatsen etter § 4-12.

Lovteksten ordrett

§ 4-11. Dagpengegrunnlag

Dagpengegrunnlaget er den inntekten dagpengene regnes ut etter.

Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16 første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som er utbetalt i de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapitlet, sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.

Inntekten per måned justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden frem til han eller hun søker om dagpenger.

Inntekt som per tolvmånedersperiode forut for søknadstidspunktet overstiger seks ganger grunnbeløpet, regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn ved beregningen av maksimalt dagpengegrunnlag etter dette leddet.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 4-11

Hva betyr dette?

Dagpengegrunnlaget er beløpet dagpengene regnes ut fra. Hovedregelen er at grunnlaget bygger på arbeidsinntekten som er utbetalt til deg de siste tolv fullførte månedene før du søker. Ville snittet over de siste 36 månedene gitt et høyere beløp, brukes det i stedet. Har du hatt et svakt siste år, men gode år før det, kan altså det lengre snittet lønne seg. Inntekten justeres opp etter endringene i grunnbeløpet fram til du søker.

Ikke bare lønn teller. Dagpenger, sykepenger og foreldrepenger regnes også med, så sant retten til dem er opptjent som arbeidstaker. Paragrafen nevner flere slike ytelser.

Det er et tak. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet i en tolvmånedersperiode regnes ikke med. Grunnbeløpet på søknadstidspunktet er det som gjelder for taket.

Grunnlaget er utgangspunktet for dagsatsen, som er 2,4 promille av grunnlaget (§ 4-12). Grunnlaget beholdes normalt når en stønadsperiode avbrytes og gjenopptas (§ 4-16). Har du arbeidet i 12 uker eller mer i avbruddet, får du nytt grunnlag hvis det er gunstig for deg. Hvor lenge du kan få dagpenger, avgjøres av § 4-15, der full periode er 104 eller 52 uker. § 20-7 om pensjonsopptjening for dagpengemottakere viser også hit. Eksempel: to medlemmer har like høy inntekt siste år, men bare det ene tjente mer tidligere. Da er det bare det ene som kan få nytte av 36-månedersregelen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →