§ 4-20. Tidsbegrenset bortfall av dagpenger

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Retten til dagpenger faller bort i en begrenset tid ved avslag på jobb eller tiltak, uteblitt konferanse eller manglende egeninnsats.
Bortfallet er 18 uker første gang og 26 uker ved gjentakelse. For uteblitt konferanse er det fire, åtte og tolv uker.
Forhold eldre enn seks måneder kan ikke brukes.

Lovteksten ordrett

Retten til dagpenger faller bort i et begrenset tidsrom dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter

å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
å motta tilbud om arbeid hvor som helst i Norge,
å motta tilbud om arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid,
å delta på arbeidsmarkedstiltak,
å møte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til slik konferanse.

Retten til dagpenger faller også bort i et begrenset tidsrom dersom medlemmet selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker i stønadsperioden. Det samme gjelder dersom medlemmet har begynt i arbeid, og det deretter inntreffer forhold som nevnt i § 4-10 første ledd.

Retten til dagpenger faller bort i

18 uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.

Retten til dagpenger faller bort i

fire uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav e inntreffer,
åtte uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,
tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.

For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha blitt fattet vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om sanksjonsperiode etter § 4-10.

Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag.

Medlemmet må stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger i bortfallsperioden.

Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 4-20

Hva betyr dette?

Paragrafen lar retten til dagpenger falle bort i en begrenset periode når du selv har påvirket situasjonen. Første ledd nevner blant annet å avslå jobbtilbud eller arbeidsmarkedstiltak uten rimelig grunn, og å utebli fra en innkalt samtale med Arbeids- og velferdsetaten. Andre ledd rammer den som uten rimelig grunn lar være å skaffe seg inntekt som arbeidstaker mens stønadsperioden løper. Det gjelder også hvis du har begynt i arbeid og det så skjer noe som § 4-10 første ledd beskriver, for eksempel at du slutter uten god grunn.

Bortfallet varer 18 uker første gang for forholdene i første ledd bokstav a til d og i andre ledd, og 26 uker hvis noe slikt har skjedd to eller flere ganger siste tolv måneder. Den mildere varianten gjelder bokstav e, det vil si konferansen: fire uker første gang, åtte uker andre gang og tolv uker tredje gang innenfor tolv måneder.

Skal bortfallet bli lengre fordi det har skjedd flere ganger, må de tidligere forholdene ha ført til vedtak, enten om tidsbegrenset bortfall eller om sanksjonsperiode etter § 4-10. Grunnlaget kan ikke være eldre enn seks måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag. I perioden må du stå tilmeldt og oppfylle vilkårene for dagpenger. Har du sagt opp for å følge ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted i landet, rammes du ikke, så lenge du regnes som reell arbeidssøker (§ 4-5 andre ledd).

Paragrafen er en tvilling til § 4-10. Begge har tidsgrensene 18 og 26 uker, men § 4-10 gir en ventetid før dagpengene starter, mens § 4-20 tar bort retten mens du allerede har den. Hver av dem kan danne grunnlag for gjentakelse i den andre. Bortfallet her er tidsbegrenset. Faller du ut fordi du ikke lenger er reell arbeidssøker, følger det av § 4-21 og varer til vilkårene igjen er oppfylt. § 4-15 om antall stønadsuker og § 11-17 om arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker viser begge hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →