§ 4-21. Når retten til dagpenger faller bort
Lovteksten ordrett
§ 4-21. Bortfall av retten til dagpenger
Retten til dagpenger faller bort fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger fyller vilkårene om å være reell arbeidssøker (se § 4-5), og inntrer på nytt først fra det tidspunkt da disse vilkårene igjen er oppfylt.
Det kan fattes vedtak om stans når medlemmet ikke lenger fyller vilkårene for retten til dagpenger etter dette kapittelet og retten dermed faller bort. Departementet kan gi forskrift om stans av dagpenger, blant annet om fra hvilket tidspunkt dagpengene kan stanses etter at retten til ytelsen er bortfalt.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier når retten til dagpenger faller bort underveis. Utgangspunktet er kravet om å være reell arbeidssøker i § 4-5, som blant annet forutsetter at du er arbeidsfør og registrert hos etaten. Slutter du å oppfylle det, faller retten bort, og den kommer først tilbake når vilkårene igjen er på plass. Når retten er borte, kan det fattes vedtak om stans. Departementet kan gi forskrift om fra hvilket tidspunkt stansen kan skje. Andre bortfallsgrunner står i nabobestemmelsene: § 4-20 gjelder bortfall i en begrenset periode, § 4-22 streik og lock-out og § 4-23 alder.