§ 25-3. Gebyr og tvangsmulkt ved brudd på arbeidsgivers meldeplikt

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Etaten kan gi arbeidsgiver overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller begge ved brudd på meldeplikten.
Gebyret har tak på femten ganger rettsgebyret, tvangsmulkten på femti ganger.
Tvangsmulkt krever purring, ny frist og varsel.
Beløpet kan motregnes i refusjon, inndrives med utlegg og ettergis ved forhold utenfor egen kontroll.

Lovteksten ordrett

§ 25-3. Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret mv

Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver eller en oppdragsgiver overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller begge deler, når arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren ikke har etterlevd krav i § 25-1 andre ledd med tilhørende forskrifter og forskrift gitt i medhold av § 25-10.

Overtredelsesgebyr kan ilegges når korrekte opplysninger ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse, men kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret.

Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å rette på forholdet. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse for hver dag etter utløpet av den nye fristen fram til korrekte opplysninger er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter paragrafen her kan ikke ilegges samtidig som det ilegges overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom.

Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers eller oppdragsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.

Ilagt overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkrevingsmyndigheten kan innkreve gebyret og tvangsmulkten.

Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det.

Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, blant annet kan det gis bestemmelser om

hva som skal regnes som en forsømmelse
forholdet mellom bruken av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet
ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt
økt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt i gjentakelsestilfelle.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 25-3

Hva betyr dette?

Paragrafen gir Arbeids- og velferdsetaten to sanksjonsmidler mot arbeidsgivere og oppdragsgivere som ikke følger meldereglene. Overtredelsesgebyr er en økonomisk reaksjon for hver forsømmelse. Tvangsmulkt er et løpende press for å få rettet opp forholdet. Etaten kan bruke det ene eller begge. Reglene gjelder brudd på kravene i § 25-1 andre ledd og forskrifter til den, samt forskrifter gitt etter § 25-10.

Gebyret kommer når riktige opplysninger ikke er levert innen fristen som forskriften setter. Satsen er et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse, og taket er femten ganger rettsgebyret. Tvangsmulkt krever flere skritt. Først må etaten sende en purring og gi en ny frist. Samtidig må den varsle om at mulkten begynner å løpe hvis den nye fristen ikke holdes. Deretter løper et halvt rettsgebyr per forsømmelse for hver dag, helt til opplysningene er levert. Samlet mulkt stopper på femti ganger rettsgebyret.

Etaten kan ikke bruke sanksjonene i folketrygdloven sammen med tilsvarende sanksjoner etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme periode. De to paragrafene i a-opplysningsloven gir skattekontoret adgang til tvangsmulkt og overtredelsesgebyr når arbeidsgivers innrapportering kommer for sent. Tvangsmulkten der stopper på tusen ganger rettsgebyret, mens gebyret har samme tak som her, femten ganger. Regelen hindrer at samme forsømmelse rammes to ganger.

Er gebyr eller mulkt ilagt, kan etaten trekke beløpet fra arbeidsgivers krav på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14. Refusjonen er utbetalingen arbeidsgiver får etter § 22-3 når vedkommende betaler full lønn i en periode der medlemmet har rett til ytelse fra trygden. Vedtaket gir grunnlag for utlegg, så innkrevingsmyndigheten kan kreve inn pengene uten dom. Beløpet kan ettergis helt eller delvis hvis bruddet skyldes forhold utenfor den pliktiges kontroll, eller hvis særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Departementet kan gi forskrift om blant annet hva som er en forsømmelse, forholdet mellom gebyr og mulkt, og økt sats ved gjentakelse.

Sanksjonene bygger på § 25-1, som pålegger arbeidsgivere å registrere seg og å melde fra om nyansatte og avsluttede arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Det er brudd på slike meldinger som kan utløse gebyr og mulkt etter denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →