§ 25-4. Meldeplikt om samboerskap til NAV

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Samboere og personer som har bodd sammen i tolv av de siste atten månedene, må melde fra når de mottar bestemte ytelser.
Mottakere av stønad til enslig mor eller far må melde fra når de ikke lenger regnes som enslige.
Samboerbegrepet er definert i § 1-5, og enslig mor eller far i § 15-4.
Reglene om opplysningsplikt og meldinger i §§ 21-3 og 21-6 gjelder på samme måte.

Lovteksten ordrett

§ 25-4. Særskilt meldeplikt for samboere

En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19. Også en person som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene og som mottar omstillingsstønad etter kapittel 17, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet. En person som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 15, plikter å gi arbeids- og velferdsetaten melding når vedkommende ikke lenger kan regnes som enslig mor eller far etter § 15-4.

Bestemmelsene i §§ 21-3 og 21-6 om plikt til å gi opplysninger og meldinger gjelder på samme måte.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 25-4

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger noen som mottar bestemte ytelser fra folketrygden å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om samlivet sitt. Meldeplikten rammer tre grupper. Første gruppe er samboere etter § 1-5 som mottar en av ytelsene loven nevner, for eksempel omstillingsstønad eller avtalefestet pensjon som omtales i § 3-19. Andre gruppe er personer som har delt bolig i tolv av de siste atten månedene, når de mottar slike ytelser etter kapittel 17 eller 17 A. Tredje gruppe er mottakere av stønad til enslig mor eller far etter kapittel 15. De må melde fra når de ikke lenger regnes som enslige etter § 15-4.

Hvem som regnes som samboer, avgjøres av § 1-5. Der gjelder reglene for ektefeller også for to ugifte som bor sammen, hvis paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. To personer i samme hus regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del, men det kan gjøres unntak i hus med mer enn fire klart atskilte boenheter. Bor paret vanligvis sammen, hjelper det ikke at de midlertidig bor hver for seg. Fordi § 25-4 i tillegg har en egen regel om tolv av atten måneder, rammes også personer som ikke er samboere etter § 1-5.

For mottakere av stønad til enslig mor eller far dreier meldeplikten seg om endring. Etter § 15-4 regnes ikke den som lever sammen med barnets andre forelder som enslig. Det samme gjelder den som bor i et ekteskapslignende forhold i felles husholdning uten felles barn. Får medlemmet et nytt barn med samme partner mens stønaden løper, anses heller ingen av foreldrene som enslige. Medlemmet har selv bevisbyrden for å være enslig med aleneomsorg. Meldeplikten sørger for at etaten får vite om slike endringer.

Andre ledd viser til §§ 21-3 og 21-6. Etter § 21-3 må den som mottar en ytelse, gi beskjed om endringer som kan påvirke retten til ytelsen eller størrelsen på den, og etaten kan kreve opplysninger og dokumenter for å kontrollere ytelsen. Etter § 21-6 kan etaten fatte nytt vedtak når forhold av betydning for ytelsen endrer seg. Meldingen om samboerskap inngår dermed i det samme systemet, og den kan danne grunnlag for nytt vedtak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →