§ 19-11. Vilkår for å ta ut alderspensjon før 67 år

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Før 67 år må pensjonen minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid.
Grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg teller, og bare din egen opptjening regnes med.
Ved gradert uttak regnes restpensjonen som tatt ut ved 67 år.
For årskullene 1954 til 1962 brukes samlet pensjon etter kapittel 19 og 20.

Lovteksten ordrett

§ 19-11. Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid. I vurderingen skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav a benyttes. Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes med satsen etter § 3-2 tredje ledd. Se også § 19-15 tredje ledd. Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, medregnes kun alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

Ved gradert pensjon skal restpensjonen, se § 19-10 femte ledd, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i beregningene etter første ledd.

Dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i beregningene etter første ledd.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 19-11

Hva betyr dette?

Paragrafen setter et krav til deg som vil ta ut alderspensjon før 67 år. Pensjonen du ville fått, må være minst like høy som minste pensjonsnivå for en person med full trygdetid. I vurderingen teller grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg. Det er satsen for enslige pensjonister som brukes. Grunnpensjonen regnes med full sats, altså 100 prosent av grunnbeløpet. Bare alderspensjon fra din egen opptjening teller med i denne vurderingen.

To tilfeller har egne regler. Tar du ut gradert pensjon, regnes restpensjonen, altså den delen du ikke har tatt ut, som om den tas ut ved 67 år. Mottar du avtalefestet pensjon med statstilskott, teller den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering med i beregningen.

Begrepene i vilkåret er definert andre steder. Basispensjonen etter § 19-5 er grunnpensjon og tilleggspensjon regnet etter kapittel 3. Grunnpensjonen følger § 3-2, der full sats krever 40 års trygdetid. Minste pensjonsnivå står i § 19-8. Det krever minst fem års trygdetid, og fullt nivå krever 40 år. Nivået har flere satser som avhenger av sivilstatus og ektefellens inntekt og pensjon. Pensjonstillegget etter § 19-9 utbetales ved lav opptjening av tilleggspensjon og dekker differansen opp mot minste pensjonsnivå.

Gradering er regulert i § 19-10. Pensjonen kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og laveste uttaksgrad er 20 prosent. Den delen som ikke tas ut, blir til en restpensjon. Uttaksgraden kan endres når det har gått ett år fra uttaket. For årskullene 1954 til 1962 skal etter § 19-15 samlet pensjon etter kapittel 19 og 20 brukes i vurderingen. Paragrafen § 19-4, med overskriften «Alder», viser til denne paragrafen. Tilgrensende regler om omregning ved endret pensjonsgrad og ny opptjening står i § 19-12 og § 19-13.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →