§ 15-4. Hvem er enslig mor eller far med aleneomsorg?

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Stønad etter kapittel 15 forutsetter at du er enslig mor eller far med aleneomsorg.
Enslig betyr ugift, separert eller skilt, og du må ikke bo sammen med en partner eller den du har barn med.
Aleneomsorg betyr at du varig har det meste av den daglige omsorgen; nære boforhold kan utelukke den.
Du har selv bevisbyrden.

Lovteksten ordrett

§ 15-4. Enslig mor eller far

Stønader etter dette kapitlet kan ytes til et medlem som er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn.

Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.

Med enslig mor eller far menes et medlem som er ugift, separert eller skilt. Medlem som lever sammen med en person han eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, eller lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn, regnes ikke som enslig mor eller far. Dersom medlemmet er gift, regnes vedkommende som enslig mor eller far når samlivet er opphørt og ekteskapet er krevd oppløst ved søknad om separasjon og skilsmisse hos statsforvalteren eller ved at sak er reist for domstolene. Får et medlem et nytt barn med samme partner mens vedkommende mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn, anses ingen av foreldrene for å være enslig mor eller far. Det samme gjelder dersom mor eller far tidligere har mottatt stønader etter dette kapittelet for felles barn.

En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd eller andre nære boforhold. Departementet kan gi forskrifter om hva som anses som andre nære boforhold.

Medlemmet har selv bevisbyrden for at han eller hun er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 15-4

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som er «enslig mor eller far», og dermed hvem som kan få stønadene i kapittel 15. To krav må være oppfylt: du må være enslig, og du må ha aleneomsorg for barnet. Den som har fått foreldreansvaret etter et dødsfall, regnes også som mor eller far. Barnelova § 38 regulerer hvem som får foreldreansvaret ved dødsfall, og hovedregelen er at den gjenlevende får det alene.

Enslig betyr her ugift, separert eller skilt. Bor du sammen med den du har barn med, eller med en du er separert eller skilt fra, regnes du ikke som enslig. Det samme gjelder hvis du bor i et ekteskapslignende forhold i felles husholdning, selv uten felles barn. Er du gift, regnes du som enslig først når samlivet er over og du har søkt om separasjon og skilsmisse hos statsforvalteren, eller det er reist sak for domstolene. Får du et nytt barn med samme partner mens du mottar stønad for et felles barn, regnes ingen av dere som enslige. Det samme gjelder hvis stønad tidligere er mottatt for felles barn.

Du har aleneomsorg når du på varig basis gjør tydelig mer av hverdagsomsorgen enn den andre forelderen. Bor foreldrene i samme hus, selv i hver sin del, regnes de etter § 1-5 fjerde ledd som samboere, og da anses ingen å ha aleneomsorg. Unntak kan gjøres for større bygg med flere enn fire uavhengige boenheter som er klart adskilt. Departementet kan gi forskrifter om hva som ellers regnes som nære boforhold. Det er du som må dokumentere at du er enslig med aleneomsorg; dette kalles bevisbyrde. Samboerreglene i § 1-5 gjelder også for to ugifte som har eller har hatt felles barn.

Paragrafen følger opp formålet i § 15-1 og er utgangspunktet for overgangsstønaden i § 15-5. Kravene til medlemskap i § 15-2 og opphold i § 15-3 gjelder i tillegg. § 25-4 om særskilt meldeplikt for samboere viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →