Får lokføreren erstatning for psykisk skade etter en påkjørsel?

Hvorfor en påkjørsel regnes som en arbeidsulykke

Yrkesskadereglene bygger på begrepet arbeidsulykke i folketrygdloven § 13-3. Som arbeidsulykke regnes «en plutselig eller uventet ytre hending» som du har vært utsatt for i arbeidet. Når et menneske eller et kjøretøy dukker opp foran toget og lokføreren ikke rekker å stanse, er det et skoleeksempel på en slik hendelse. Den skjer brått, den kommer utenfra, og den skjer mens føreren gjør jobben sin.

Loven skiller ikke mellom skader på kroppen og skader på psyken. Det er skaden som må komme av ulykken. En lokfører som får posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst eller depresjon etter påkjørselen, kan derfor få lidelsen godkjent som yrkesskade, selv om han ikke fikk en skramme.

Det finnes en grense. Lidelser som har utviklet seg «som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid», regnes ikke som yrkesskade (§ 13-3 tredje ledd). En fører som blir utbrent av mange år med skiftarbeid, nesten-ulykker og stress, faller utenfor. Det er den konkrete påkjørselen som gir dekning.

Hvem som betaler lokførerens erstatning

Lokføreren kan få penger fra to kanter, og det er lurt å holde dem fra hverandre.

Fra folketrygden: Når NAV godkjenner skaden som yrkesskade, får du gunstigere regler for blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Du kan også få menerstatning fra NAV hvis skaden gir varig og betydelig mén. Avslår NAV å godkjenne skaden, kan du klage innen seks uker. Forsikringsselskapet gjør sin egen vurdering, men et godkjenningsvedtak fra NAV gjør det lettere å få gjennomslag der også.

Fra yrkesskadeforsikringen: Arbeidsgivere må ha yrkesskadeforsikring (staten er unntatt, og kommuner kan få unntak), og den skal gi «full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden» (yrkesskadeforsikringsloven § 3). Forsikringen dekker tap av inntekt, utgifter og menerstatning etter reglene i skadeserstatningsloven, med de tilpasningene som følger av forskriften om standardisert erstatning.

Jernbaneselskapet har også et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) for personskader som kjøringen volder. Men jernbaneansvarsloven § 9 sier rett ut at dette ansvaret ikke gjelder ansatte ved jernbanen når skaden er dekket av yrkesskadeforsikringen. For lokføreren er det altså yrkesskadeforsikringen som er veien.

Om noen andre kan holdes ansvarlig

Mange spør om de også kan kreve den som forårsaket påkjørselen. Det kan være mulig, men det har sjelden stor betydning for lokføreren.

Var det en bil som kjørte ut på en planovergang, er bilen en motorvogn med trafikkforsikring, og bilansvarslova gir krav uten skyld når motorvognen gjør skade. Har lokføreren et tap som yrkesskadeforsikringen ikke dekker, kan det være aktuelt å se på et slikt krav. Du får uansett ikke dekket det samme tapet to ganger.

Oppreisning (penger for tort og smerte) er noe annet enn erstatning for tap. Den kan bare kreves av en skadevolder som har handlet med forsett eller grov uaktsomhet, og yrkesskadeforsikringen dekker den ikke.

Slik gikk det for Halvard etter påkjørselen

Halvard er 52 år og har kjørt regiontog i 19 år. En kveld i november går en mann ut i sporet rett foran toget. Halvard bremser, men toget treffer mannen, som dør.

De første ukene sover Halvard dårlig og ser hendelsen igjen og igjen. Etter tre måneder får han diagnosen PTSD av en psykiater. Han er sykmeldt i ni måneder og går deretter tilbake i 50 prosent stilling, uten førertjeneste.

Slik løses saken:

• Arbeidsgiveren melder skaden til NAV samme uke. NAV godkjenner den som yrkesskade fordi påkjørselen er en plutselig ytre hendelse i arbeidet.
• Halvard melder kravet til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring. Forsikringen dekker utgifter til psykologbehandling og inntektstapet som sykepengene og trygden ikke dekker.
• Når tilstanden har stabilisert seg, vurderer en psykiater den varige skaden. Psykiateren lander på 20 prosent medisinsk invaliditet, og det gir grunnlag for menerstatning både fra NAV og fra forsikringen.

Hadde Halvard i stedet fått plagene gradvis etter mange år med vanskelige situasjoner, uten en konkret hendelse å peke på, hadde utfallet blitt et annet.

Lokfører med psykisk skade etter påkjørsel: frister og dokumentasjon

Skaden må meldes til NAV innen ett år etter ulykken (folketrygdloven § 13-14). Arbeidsgiveren har plikt til å melde, men du kan gjøre det selv hvis det ikke skjer. NAV kan gjøre unntak fra fristen når det er klart at det er en yrkesskade og det finnes særlige grunner. Mange lokførere reagerer først uker eller måneder senere, så meld hendelsen selv om du føler deg bra.

Kravet mot forsikringen følger de vanlige foreldelsesreglene. Hovedregelen er tre år fra du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig.

Det som styrker saken:

• hendelsesrapporten fra togselskapet, med tid og sted
• journal fra fastlege eller bedriftshelsetjeneste fra tiden rett etter
• diagnose fra psykiater eller psykolog
• en beskrivelse av hvordan plagene påvirker arbeid og hverdag

Forsikringen kan ikke trekke inn at du var mer sårbar enn andre. Yrkesskadeforsikringsloven § 11 sier at det skal ses bort fra særlig mottakelighet, med mindre den var «den helt overveiende årsak».

Kort oppsummert

• En påkjørsel er en arbeidsulykke, og en lokfører som får psykisk skade etter påkjørselen, kan få yrkesskadeerstatning.
• Yrkesskadeforsikringen betaler uten at noen har skyld. Jernbaneselskapets eget objektive ansvar gjelder ikke ansatte som er dekket av den.
• Psykiske plager som har bygget seg opp over tid, uten en konkret hendelse, gir ikke yrkesskadedekning.
• Meld skaden til NAV innen ett år, og krev forsikringen innen tre år fra du kjente skaden.