§ 12-6. Varig sykdom, skade eller lyte som vilkår for uføretrygd
- Du må ha varig sykdom, skade eller lyte for å få uføretrygd.
- Sykdom vurderes etter et vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent sykdomsbegrep.
- Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til trygd.
- Lidelsen må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt.
§ 12-6. Sykdom, skade eller lyte – krav til årsakssammenheng
For å få uføretrygd må du ha en varig sykdom, skade eller lyte (en varig funksjonsfeil). Paragrafen er kapitlets medisinske vilkår. Den avgjør om nedsatt inntektsevne har en kilde loven godtar, og den skiller mellom helseproblemer og andre problemer.
Om du har en sykdom, vurderes etter et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til uføretrygd, hvor tunge de enn er. Dette er en klar avgrensning mot situasjoner som ligger utenfor helsevesenets område.
Tredje ledd stiller et tilleggskrav om årsakssammenheng. Lidelsen må ha gitt en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den er hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt. Har du både en medisinsk lidelse og andre forhold som trekker inntektsevnen ned, er det altså lidelsen som må veie tyngst. Eksempel: En person mister jobben og sliter økonomisk, men har en mindre plage som ikke hindrer arbeid. Da er ikke den medisinske lidelsen hovedårsaken, og vilkåret er ikke oppfylt.
Paragrafen må ses sammen med nabovilkårene. Etter § 12-5 må du ha gjennomgått hensiktsmessig behandling, og etter § 12-7 må inntektsevnen være varig nedsatt med minst halvparten. § 12-8 definerer uføretidspunktet, § 12-9 gjelder fastsetting av inntekt før og etter uførhet, og § 12-10 gjelder fastsetting og endring av uføregrad. Medlemskap og alder kommer i § 12-2, § 12-3 og § 12-4.